grensetraktene mot Judea på den andre siden av Jordan: Dette sikter tydeligvis til Perea, et område på østsiden av Jordan, og spesielt til den delen av Perea som grenser til Judea. Jesus forlot Galilea og vendte ikke tilbake dit før etter sin oppstandelse. – Se Tillegg A7, Kart 5.

grensetraktene mot Judea på den andre siden av Jordan: Dette sikter tydeligvis til Perea, et område på østsiden av Jordan, og spesielt til den delen av Perea som grenser til Judea. – Se studienote til Mt 19:1 og Tillegg A7, Kart 5.

skilsmisseattest: Se studienote til Mt 19:7.

skilsmisseattest: Det at Loven krevde at en mann som vurderte skilsmisse, måtte utarbeide et juridisk dokument og sannsynligvis rådføre seg med de eldste, ga ham tid til å revurdere en så alvorlig avgjørelse. Hensikten med denne loven var tydeligvis å forhindre forhastede skilsmisser og å gi kvinner en viss rettslig beskyttelse. (5Mo 24:1) Men på Jesu tid hadde de religiøse lederne gjort det lett å ta ut skilsmisse. Historieskriveren Josefus i det første århundre, en fariseer som selv var skilt, hevdet at skilsmisse kunne tillates «av en hvilken som helst grunn (og det er mange slike grunner menn viser til)». – Se studienote til Mt 5:31.

fra begynnelsen av ‘skapte: Sikter tydeligvis til det tidspunktet da menneskene ble skapt. Jesus omtaler her hvordan Skaperen innstiftet ekteskapet mellom en mann og en kvinne, det som ville utgjøre kjernen i menneskesamfunnet.

Han: Enkelte gamle håndskrifter sier rett ut hvem som er subjektet, og har gjengivelsen «Gud».

ett: Eller: «ett kjød». Det uttrykket som er brukt her på gresk, er en bokstavelig gjengivelse av det hebraiske uttrykket som er brukt i 1Mo 2:24, og det kan også oversettes med «én kropp» eller «én person». Det beskriver det aller tetteste båndet som kan eksistere mellom to mennesker. Det sikter ikke bare til det seksuelle, men til hele forholdet. De to vil være uatskillelige partnere som er trofaste mot hverandre. Et slikt forhold kan ikke brytes uten at det skader begge parter.

ett: Eller: «ett kjød». – Se studienote til Mt 19:5.

seksuell umoral: Det greske ordet porneia er et generelt begrep som dekker all seksuell omgang som er ulovlig ifølge Bibelen. Det omfatter utroskap, prostitusjon, seksuell omgang mellom ugifte personer, homoseksuelle handlinger og seksuell omgang med dyr. – Se Ordforklaringer.

skiller seg fra sin kone: Eller: «sender bort sin kone». Jesu ord ifølge Markus må forstås i lys av den mer fullstendige uttalelsen i Mt 19:9, der det også står: «av noen annen grunn enn seksuell umoral». (Se studienote til Mt 5:​32.) Det Markus skrev da han siterte Jesu uttalelse om skilsmisse, gjelder bare hvis skilsmissegrunnen er en annen enn det at ektefellen har gjort seg skyldig i «seksuell umoral» (gresk: porneia).

begår utroskap mot henne: Eller: «begår ekteskapsbrudd mot henne». Jesus tar her avstand fra den alminnelig utbredte rabbinske læren som gikk ut på at en mann hadde rett til å skille seg fra sin kone «av en hvilken som helst grunn». (Mt 19:3, 9) At en mann kunne begå utroskap mot sin kone, var en fremmed tanke for de fleste jøder. Rabbinerne deres lærte at en mann aldri kunne begå utroskap mot sin kone – det var bare en kvinne som kunne være utro. Ved å si at ektemannen var underlagt den samme moralske forpliktelsen som kona, hevet Jesus kvinnenes status og verdighet.

hvis en kvinne skiller seg fra sin mann: Med denne uttalelsen anerkjenner Jesus en kvinnes rett til å skille seg fra en utro ektemann – noe jødene på den tiden tydeligvis ikke godtok. Men ifølge Jesus skulle de samme normene gjelde for både menn og kvinner i den kristne ordning.

små barn: Det kan ha dreid seg om barn i forskjellige aldersgrupper, for det greske ordet som her blir oversatt med «små barn», brukes ikke bare om nyfødte og spedbarn (Mt 2:8; Lu 1:59), men også om Jairus’ tolv år gamle datter. (Mr 5:39–42) I parallellberetningen i Lu 18:15, der det står om Jesu møte med disse barna, bruker Lukas imidlertid et annet gresk ord, et som bare brukes om veldig små barn, eller spedbarn. – Lu 1:41; 2:12.

slik som et lite barn: Sikter til det å ha slike gode egenskaper som små barn har, deriblant det å være ydmyk, lærevillig, tillitsfull og lydhør. – Mt 18:5.

tok barna i armene sine: Det er bare i Markus’ beretning denne detaljen er med. Det greske ordet for «ta i armene» forekommer bare her og i Mr 9:36 og kan også oversettes med «omfavne». Det Jesus gjorde, overgikk forventningene til de voksne som kom til ham med barna for at han ganske enkelt skulle «røre ved» dem. (Mr 10:13) Som den eldste i en søskenflokk på minst sju forsto han hva små barn har behov for. (Mt 13:55, 56) Jesus velsignet dem også. Det greske ordet som er brukt her, er en forsterket form av ordet for «å velsigne», noe som kan antyde at Jesus velsignet barna på en varm og inderlig måte.

Gode Lærer: Mannen brukte tydeligvis ordene «Gode Lærer» som en smigrende og formell tittel, for de religiøse lederne krevde vanligvis å bli vist en slik ære. Jesus hadde ingen innvendinger mot å bli tiltalt som «Lærer» og «Herre» (Joh 13:13), men han lot all ære gå til sin Far.

Det er bare én som er god – det er Gud: Jesus anerkjenner her Jehova som den fremste normen for godhet, som den som har den suverene retten til å avgjøre hva som er godt, og hva som er ondt. Da Adam og Eva gjorde opprør og spiste av frukten på treet til kunnskap om godt og ondt, prøvde de i virkeligheten å tilrane seg denne retten. I motsetning til dem overlater Jesus ydmykt til sin Far å fastsette normer. Gjennom sitt Ord, Bibelen, har Gud vist og forklart hva godhet er. – Mr 10:19.

ble glad i ham: Det er bare Markus som skriver hva Jesus følte for den rike unge lederen. (Mt 19:16–26; Lu 18:18–30) Peter, som var en mann med sterke følelser, kan ha vært kilden til denne beskrivelsen av Jesu følelser. – Se «Introduksjon til Markus».

lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye: Her bruker Jesus en hyperbol for å få fram et poeng. Hvis en som er rik, fortsetter å sette sin rikdom foran forholdet til Jehova, er det like umulig for ham å komme inn i Guds rike, som det er for en bokstavelig kamel å gå gjennom øyet på en bokstavelig synål. Jesus mente ikke at det er helt umulig for en som er rik, å arve Guds rike, for rett etterpå sa han: «Alt er mulig for Gud.» – Mr 10:27.

spurte ham: I enkelte håndskrifter står det: «sa til hverandre».

den kommende verdensordningen: Eller: «den kommende tidsalderen». Det greske ordet aiọn, som har grunnbetydningen «tidsalder», kan betegne de eksisterende forholdene eller de trekkene som kjennetegner en bestemt tidsperiode, epoke eller tidsalder. Jesus sikter her til den kommende tidsalderen under Guds rikes styre, der vi er blitt lovt evig liv. – Lu 18:29, 30; se Ordforklaringer: «Verdensordning; ordning».

grensetraktene mot Judea på den andre siden av Jordan: Dette sikter tydeligvis til Perea, et område på østsiden av Jordan, og spesielt til den delen av Perea som grenser til Judea. – Se studienote til Mt 19:1 og Tillegg A7, Kart 5.

på vei opp til Jerusalem: Siden Jerusalem lå cirka 750 m over havet, står det ofte i Bibelen at folk gikk «opp til Jerusalem». (Lu 2:22; Joh 2:13; Apg 11:2) Jesus og disiplene var på vei opp fra Jordandalen (se studienote til Mr 10:1), som har sitt laveste punkt cirka 400 m under havet. Stigningen derfra og opp til Jerusalem var på rundt 1000 høydemeter.

spytte på ham: Å spytte på noen, kanskje i ansiktet, var et uttrykk for dyp forakt, fiendtlighet eller harme og var til ydmykelse for den som ble utsatt for det. (4Mo 12:14; 5Mo 25:9) Jesus sier her at han kommer til å bli utsatt for slik behandling, noe som vil være en oppfyllelse av en profeti om Messias: «Jeg skjulte ikke ansiktet for ydmykelser og spytt.» (Jes 50:6) Han ble spyttet på da han sto foran Sanhedrinet (Mr 14:65), og romerske soldater spyttet på ham etter at han var blitt forhørt og dømt av Pilatus. – Mr 15:19.

moren til Sebedeus-sønnene: Det vil si moren til apostlene Jakob og Johannes. Ifølge Markus’ beretning er det Jakob og Johannes som henvender seg til Jesus. (Mr 10:35) Det er tydeligvis de som står bak forespørselen, men de får moren sin, Salome, som kan ha vært Jesu tante, til å spørre for dem. – Mt 27:55, 56; Mr 15:40, 41; Joh 19:25.

sønnene: I enkelte håndskrifter står det «de to sønnene», men den kortere ordlyden har bedre støtte i håndskriftmaterialet.

Jakob og Johannes, sønnene til Sebedeus, kom til ham: Ifølge Matteus’ beretning er det moren til Jakob og Johannes som henvender seg til Jesus, men det er tydeligvis de to sønnene hennes som står bak forespørselen. Dette bekreftes av Matteus’ opplysning om at da de ti andre disiplene fikk høre om dette, ble de «sinte på de to brødrene», ikke på moren. – Mt 20:20–24; se studienoter til Mt 4:​21; 20:20.

Sebedeus: Muligens en onkel av Jesus. Etter alt å dømme var han gift med Salome, som sannsynligvis var en søster av Maria, Jesu mor. Johannes og Jakob var i så fall Jesu fettere. – Se studienote til Mr 15:40.

Jakob ... og hans bror Johannes: Jakob blir alltid nevnt sammen med sin bror Johannes, og i de fleste tilfellene blir han nevnt først. Dette kan tyde på at han var den eldste av de to. – Mt 4:21; 10:2; 17:1; Mr 1:29; 3:17; 5:37; 9:2; 10:35, 41; 13:3; 14:33; Lu 5:10; 6:14; 8:51; 9:28, 54; Apg 1:13.

én på din høyre side og én på din venstre: Her er både høyre og venstre side knyttet til ære og myndighet, men den mest ærefulle plassen er alltid til høyre. – Sl 110:1; Apg 7:55, 56; Ro 8:34; se studienote til Mt 25:33.

ved sin høyre side ... ved sin venstre: I noen sammenhenger er både høyre og venstre side knyttet til ære og myndighet (Mt 20:21, 23), men den mest ærefulle plassen er alltid til høyre. (Sl 110:1; Apg 7:55, 56; Ro 8:34) Her og i Mt 25:34, 41 er det imidlertid en klar kontrast mellom den begunstigede plassen ved Kongens høyre side og det motsatte på hans venstre side. – Se også For 10:2, fotnoter.

drikke det begeret: Se studienote til Mt 20:22.

bli døpt med den dåpen som jeg døpes med: Eller: «bli neddukket med den neddukkingen som jeg gjennomgår». Jesus bruker her ordet «dåp» som en parallell til ordet «beger». (Se studienoten til drikke det begeret i dette verset.) Han gjennomgår denne dåpen allerede under sin tjeneste. Han vil bli fullt ut døpt til døden, eller neddukket i døden, når han blir henrettet på torturpælen 14. nisan i år 33 evt. Ved at han blir oppreist fra døden, er denne dåpen fullført. (Ro 6:3, 4) Jesu dåp til døden er klart forskjellig fra hans vanndåp. Vanndåpen ble foretatt og fullført ved begynnelsen av hans jordiske tjeneste, mens hans dåp til døden bare begynte på det tidspunktet.

drikke det begeret: I Bibelen brukes ordet «beger» ofte i overført betydning om Guds vilje med en person, det Gud har tildelt ham eller henne. (Sl 11:6; 16:5; 23:5) Å ‘drikke begeret’ betyr her å underordne seg Guds vilje. «Begeret» sto ikke bare for det at Jesus måtte lide og dø på grunn av falske anklager om blasfemi, men også for det at han skulle bli oppreist til udødelig liv i himmelen.

hersker over folk: Eller: «rår som herrer over folk». Dette greske uttrykket brukes bare fire ganger i De kristne greske skrifter. (Mt 20:25; Mr 10:42; 1Pe 5:3 og i Apg 19:16, der det er oversatt med «overmannet».) Jesu veiledning fikk tilhørerne til å tenke på det romerske åket, som de hatet, og det undertrykkende styret til den herodianske fyrsteslekten. (Mt 2:16; Joh 11:48) Peter fikk tydeligvis tak i poenget, for senere skrev han til kristne eldste at de ikke skulle herske over andre, men ta ledelsen ved å være et godt eksempel. (1Pe 5:3) Et beslektet verb brukes i Lu 22:25, der Jesus kommer med en lignende tanke, og det brukes også i 2Kt 1:24, der Paulus sier at de kristne ikke skal være «herrer over» troen til sine trosfeller.

liv: Det greske ordet psykhẹ, tradisjonelt gjengitt med «sjel», brukes her i betydningen «liv». – Se Ordforklaringer: «Sjel».

liv: Se studienote til Mt 20:28.

Jeriko: Se studienote til Mt 20:29.

en blind tigger: I Matteus’ beretning (20:30) om denne hendelsen står det at det var to blinde menn. Markus og Lukas (18:35) nevner bare én blind mann. De fokuserer tydeligvis på Bartimeus, som er navngitt bare i Markus’ beretning.

Jeriko: Den første kanaaneiske byen vest for Jordan som israelittene inntok. (4Mo 22:1; Jos 6:1, 24, 25) På Jesu tid var det blitt bygd en ny by cirka 2 km sør for den gamle byen. Dette kan forklare hvorfor Lu 18:35 sier at «Jesus nærmet seg Jeriko» i forbindelse med den samme hendelsen. Det kan være at Jesus gjorde dette miraklet da han dro ut av den jødiske byen og nærmet seg den romerske byen, eller omvendt. – Se Tillegg B4 og B10.

David, kongen: Selv om flere konger er nevnt i dette slektsregistret, er det bare David som blir skilt ut med tittelen «konge». Israels kongelige dynasti ble omtalt som «Davids hus». (1Kg 12:19, 20) Ved å omtale Jesus som «Davids sønn» i vers 1 framhever Matteus temaet Riket, og han viser at Jesus er arvingen til det kongedømmet som det ble gitt løfte om i pakten med David. – 2Sa 7:11–16.

Davids sønn: Uttrykket framhever at Jesus er arvingen til den pakten om Riket som skulle oppfylles på en i Davids slektslinje.

sagt gjennom profetene, bli oppfylt: «Han skal bli kalt en nasareer»: Sikter tydeligvis til den boken profeten Jesaja skrev (Jes 11:1), der den lovte Messias blir omtalt som ‘et skudd [hebraisk: nẹtser] fra Isais røtter’. Ettersom Matteus sier «profetene» i flertall, kan han også ha siktet til Jeremia, som skrev om «en rettferdig spire» som skulle spire fram i Davids slektslinje (Jer 23:5; 33:15), og til Sakarja, som omtalte en konge og prest «som heter Spire». (Sak 3:8; 6:12, 13) Betegnelsen «nasareer» var et tilnavn som ble brukt om Jesus og senere om hans disipler.

Nasaret: Betyr sannsynligvis «skuddbyen; spirebyen». Nasaret lå i Nedre Galilea og var den byen der Jesus bodde mesteparten av sitt liv på jorden.

bøyde seg for ham i dyp respekt: Eller: «viste ham ærbødighet; hyllet ham». Ved å tiltale Jesus som «Davids Sønn» (Mt 15:22) viser tydeligvis denne ikke-jødiske kvinnen at hun anerkjenner ham som den lovte Messias. Hun bøyer seg for ham i dyp respekt, ikke fordi hun betrakter ham som Gud eller en guddom, men fordi hun ser på ham som Guds representant. – Se studienoter til Mt 2:2; 8:2; 14:33; 18:26.

fra Nasaret: Eller: «nasareeren». Betegnelsen «nasareer» var et beskrivende tilnavn som ble brukt om Jesus og senere om hans disipler. (Apg 24:5) Siden mange jøder het Jesus, var det normalt å legge til noe for å identifisere personen, og det å knytte folk til det stedet de kom fra, var vanlig i bibelsk tid. (2Sa 3:2, 3; 17:27; 23:25–39; Na 1:1; Apg 13:1; 21:29) Jesus hadde jo vokst opp i Nasaret i Galilea og bodd der mesteparten av livet, så det var naturlig å knytte dette stedsnavnet til ham. Jesus ble kalt «Jesus, nasareeren» eller «Jesus fra Nasaret» av alle slags personer og i forskjellige situasjoner. (Mr 1:23, 24; 10:46, 47; 14:66–69; 16:5, 6; Lu 24:13–19; Joh 18:1–7) Jesus godtok dette tilnavnet og brukte det selv. (Joh 18:5–8; Apg 22:6–8) På det skiltet som Pilatus satte på torturpælen, skrev han på hebraisk, latin og gresk: «Jesus, nasareeren, jødenes konge.» (Joh 19:19, 20) Fra og med pinsedagen i år 33 omtalte apostlene og andre Jesus ofte som nasareeren eller som han som var fra Nasaret. – Apg 2:22; 3:6; 4:10; 6:14; 10:38; 26:9; se også studienote til Mt 2:​23.

Davids Sønn: Ved å tiltale Jesus som «Davids Sønn» viser den blinde Bartimeus at han anerkjenner ham som Messias. – Se studienoter til Mt 1:​1, 6; 15:25.

Rabbuni: Et semittisk ord som betyr «min lærer». Det kan være at «rabbuni» opprinnelig var en mer respektfull form av «rabbi», som betyr «lærer», eller at tittelen uttrykte større hjertelighet. (Joh 1:38) Men da Johannes skrev sitt evangelium, kan det være at endelsen «-i» (som står for eiendomspronomenet i første person, «min») hadde mistet sin spesielle betydning i tittelen, siden han oversetter det med «Lærer». – Joh 20:16.