Betfage: Navnet på denne landsbyen på Oljeberget kommer fra hebraisk og betyr trolig «tidligfikenenes hus». Ifølge tradisjonen lå den mellom Jerusalem og Betania på den sørøstlige skråningen av Oljeberget, nær toppen, cirka 1 km fra Jerusalem. – Mr 11:1; Lu 19:29; se Tillegg A7, Kart 6.

på et esel, ja på folen: Mt 21:2, 7 nevner riktignok to dyr, men ifølge profetien i Sak 9:9 rir kongen på bare ett dyr. – Se studienote til Mt 21:2.

et esel som står bundet og har en fole hos seg: Det er bare Matteus som nevner både eselet og folen. (Mr 11:2–7; Lu 19:30–35; Joh 12:14, 15) Markus, Lukas og Johannes nevner bare folen, tydeligvis fordi det bare var den Jesus red på. – Se studienote til Mt 21:5.

for at det som ble sagt gjennom profeten, skulle bli oppfylt: Den første delen av sitatet i Mt 21:5 er tydeligvis hentet fra Jes 62:11 og den andre delen fra Sak 9:9. – Se studienote til Mt 1:22.

for at det Jehova hadde sagt gjennom sin profet, skulle bli oppfylt: Dette og lignende uttrykk forekommer mange ganger i Matteus’ evangelium, tydeligvis for å understreke overfor de jødiske leserne Jesu rolle som den lovte Messias. – Mt 2:15, 23; 4:14; 8:17; 12:17; 13:35; 21:4; 26:56; 27:9.

de ydmyke: Eller: «de som har et mildt sinn». En indre egenskap hos dem som villig underordner seg Guds vilje og følger hans veiledning, og som ikke prøver å dominere andre. Den greske betegnelsen innebærer ikke tanken om feighet eller svakhet. I Septuaginta ble det greske ordet for «de som har et mildt sinn» brukt som en oversettelse av et hebraisk ord som kan gjengis med «ydmyk» eller «saktmodig». Det ble brukt om Moses (4Mo 12:3), om dem som er lærevillige (Sl 25:9), om dem som skal arve jorden (Sl 37:11), og om Messias. (Sak 9:9; Mt 21:5) Jesus omtalte seg selv som mild av sinn og ydmyk. – Mt 11:29.

et esel som står bundet og har en fole hos seg: Det er bare Matteus som nevner både eselet og folen. (Mr 11:2–7; Lu 19:30–35; Joh 12:14, 15) Markus, Lukas og Johannes nevner bare folen, tydeligvis fordi det bare var den Jesus red på. – Se studienote til Mt 21:5.

Sions datter: Eller: «Sion-datteren; datteren Sion», i tråd med det noen bibeloversettelser sier. I Bibelen blir byer ofte personifisert som kvinner eller symbolsk omtalt med ord som betegner kvinner. I dette uttrykket kan «datter» sikte til selve byen eller til innbyggerne i byen. Navnet Sion var nært forbundet med byen Jerusalem.

mild av sinn: Eller: «ydmyk». – Se studienote til Mt 5:5.

på et esel, ja på folen: Mt 21:2, 7 nevner riktignok to dyr, men ifølge profetien i Sak 9:9 rir kongen på bare ett dyr. – Se studienote til Mt 21:2.

et esel som står bundet og har en fole hos seg: Det er bare Matteus som nevner både eselet og folen. (Mr 11:2–7; Lu 19:30–35; Joh 12:14, 15) Markus, Lukas og Johannes nevner bare folen, tydeligvis fordi det bare var den Jesus red på. – Se studienote til Mt 21:5.

på et esel, ja på folen: Mt 21:2, 7 nevner riktignok to dyr, men ifølge profetien i Sak 9:9 rir kongen på bare ett dyr. – Se studienote til Mt 21:2.

eselet og folen: Se studienoter til Mt 21:2, 5.

satte seg opp: Bokstavelig: «satte seg på dem», det vil si på kappene.

Davids Sønn: Ved å tiltale Jesus som «Davids sønn» viser de to blinde mennene at de anerkjenner ham som Messias. – Se studienoter til Mt 1:1, 6; 15:25.

Davids sønn: Uttrykket framhever at Jesus er arvingen til den pakten om Riket som skulle oppfylles på en i Davids slektslinje.

David, kongen: Selv om flere konger er nevnt i dette slektsregistret, er det bare David som blir skilt ut med tittelen «konge». Israels kongelige dynasti ble omtalt som «Davids hus». (1Kg 12:19, 20) Ved å omtale Jesus som «Davids sønn» i vers 1 framhever Matteus temaet Riket, og han viser at Jesus er arvingen til det kongedømmet som det ble gitt løfte om i pakten med David. – 2Sa 7:11–16.

bøyde seg for ham i dyp respekt: Eller: «viste ham ærbødighet; hyllet ham». Ved å tiltale Jesus som «Davids Sønn» (Mt 15:22) viser tydeligvis denne ikke-jødiske kvinnen at hun anerkjenner ham som den lovte Messias. Hun bøyer seg for ham i dyp respekt, ikke fordi hun betrakter ham som Gud eller en guddom, men fordi hun ser på ham som Guds representant. – Se studienoter til Mt 2:2; 8:2; 14:33; 18:26.

Frels: Bokstavelig: «Hosianna». Det greske ordet (Hosanna) kommer fra et hebraisk uttrykk som betyr: «Vi ber, frels (gi frelse).» Her brukes det som en bønn til Gud om frelse eller seier og kunne også vært oversatt slik: «Vær så snill å gi frelse til.» Med tiden ble uttrykket brukt i forbindelse med både bønn og lovprisning. Det hebraiske uttrykket står i Sl 118:25, som er en del av hallel-salmene, som ble sunget under påskehøytiden. Ved denne anledningen ville disse ordene derfor lett dukke opp i tankene. Én måte Gud besvarte denne bønnen om å frelse Davids Sønn på, var å gi ham en oppstandelse fra døden. I Mt 21:42 siterer Jesus selv Sl 118:22, 23 og anvender det på Messias.

Davids Sønn: Betegnelsen er her et uttrykk for at folkemengden anerkjenner Jesu slektslinje og Jesu rolle som den lovte Messias. – Se studienoter til Mt 1:1, 6; 15:25; 20:30.

Jehovas: I dette sitatet fra Sl 118:25, 26 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. – Se Tillegg C.

ble det uro i hele byen: Eller: «kom hele byen i bevegelse; begynte hele byen å skjelve». Det greske verbet som her er brukt om den uroen som innbyggerne i byen følte, brukes i bokstavelig betydning om virkningene av et jordskjelv eller en storm. (Mt 27:51; Åp 6:13) Det beslektede greske substantivet seismọs oversettes med «storm» eller «jordskjelv». – Mt 8:24; 24:7; 27:54; 28:2.

kaste ut alle selgerne: Den 10. nisan i år 33 evt. renser Jesus templet for andre gang. Denne hendelsen står det om i Matteus (21:12–17), Markus (11:15–18) og Lukas. Den første gangen han renset templet, var i forbindelse med påsken i år 30 evt., og det er beskrevet i Joh 2:13–17.

templet: Sikter sannsynligvis til den delen av tempelområdet som ble kalt hedningenes forgård. – Se Tillegg B11.

kastet ut alle dem som solgte: Se studienote til Lu 19:45.

pengevekslerne: Mange forskjellige mynter var i bruk, men det ser ut til at bare én type mynt kunne brukes til å betale den årlige tempelskatten og til å kjøpe offerdyr. Jøder som reiste til Jerusalem, måtte derfor veksle den valutaen de hadde med seg, i penger som ble godtatt ved templet. Jesus mente tydeligvis at de gebyrene pengevekslerne tok, var urimelig høye, og at de i bunn og grunn drev med pengeutpressing.

en røverhule: Eller: «et tilholdssted for tyver». Jesus hentyder her til Jer 7:11. Jesus kalte kjøpmennene og pengevekslerne ‘røvere’, sannsynligvis fordi de tok altfor mye betalt for de offerdyrene de solgte, og tok urimelig høye gebyrer for å veksle valuta. Jesus var også opprørt over at Jehovas hus, et bønnens hus, eller et sted for tilbedelse, med urette var blitt gjort om til et sted for kommersiell virksomhet.

templet: Sikter sannsynligvis til hedningenes forgård. (Se også studienote til Mt 21:12.) Det er bare Matteus’ beretning som nevner at blinde og uføre kom til ham i templet, og at han helbredet dem, slik han hadde gjort en gang tidligere. (Mt 15:30) Noen mener at blinde og uføre ifølge jødisk tradisjon var nektet adgang til visse deler av tempelkomplekset, men De hebraiske skrifter inneholder ikke noe konkret forbud om det. Uansett kan det Matteus forteller, tyde på at Jesu brennende iver i disse siste dagene av hans jordiske tjeneste ikke bare kom til uttrykk ved at han renset templet, men også ved at han helbredet de blinde og de uføre som kom til ham der. – Se Tillegg A7.

templet: Sikter sannsynligvis til den delen av tempelområdet som ble kalt hedningenes forgård. – Se Tillegg B11.

Frels Davids Sønn: Se studienoter til Mt 21:9.

Davids Sønn: Betegnelsen er her et uttrykk for at folkemengden anerkjenner Jesu slektslinje og Jesu rolle som den lovte Messias. – Se studienoter til Mt 1:1, 6; 15:25; 20:30.

Frels: Bokstavelig: «Hosianna». Det greske ordet (Hosanna) kommer fra et hebraisk uttrykk som betyr: «Vi ber, frels (gi frelse).» Her brukes det som en bønn til Gud om frelse eller seier og kunne også vært oversatt slik: «Vær så snill å gi frelse til.» Med tiden ble uttrykket brukt i forbindelse med både bønn og lovprisning. Det hebraiske uttrykket står i Sl 118:25, som er en del av hallel-salmene, som ble sunget under påskehøytiden. Ved denne anledningen ville disse ordene derfor lett dukke opp i tankene. Én måte Gud besvarte denne bønnen om å frelse Davids Sønn på, var å gi ham en oppstandelse fra døden. I Mt 21:42 siterer Jesus selv Sl 118:22, 23 og anvender det på Messias.

Betania: En landsby på den østsørøstlige skråningen av Oljeberget, cirka 3 km fra Jerusalem. (Joh 11:18) Det var her Marta, Maria og Lasarus bodde, og hjemmet deres ser ut til å ha vært Jesu base i Judea. (Joh 11:1) I dag ligger det en by her med et arabisk navn som betyr «Lasarus’ sted».

fant bare blader på det: Det var uvanlig at et fikentre bar frukt på denne tiden av året, men dette treet hadde fått blader – normalt sett et tegn på at det hadde fått tidlige fikener. Siden treet ikke hadde fått noe annet enn blader, visste Jesus at det ikke kom til å bære frukt. Treet hadde altså et bedragersk utseende. Jesus uttalte derfor en forbannelse over det og fikk det til å visne.

i sannhet: Gresk: amẹn, en transkripsjon av det hebraiske ordet ʼamẹn, som betyr «la det skje», «la det være slik» eller «sannelig». Jesus brukte ofte dette uttrykket, gjengitt med «i sannhet», for å innlede en erklæring, et løfte eller en profeti og på den måten understreke at det han sa, var sant og pålitelig. Denne måten som Jesus brukte ordet «amen» på, sies å være helt unik i religiøs litteratur. Gjennom hele Johannes’ evangelium bruker Jesus uttrykket dobbelt (amẹn amẹn). – Se studienote til Joh 1:51.

i sannhet: Se studienote til Mt 5:18.

overprester: Det greske ordet blir gjengitt med «øversteprest» når det står i entall og sikter til den som i første rekke representerte folket overfor Gud. Her sikter flertallsformen til de viktigste medlemmene av presteskapet, deriblant tidligere øversteprester og muligens overhodene for de 24 presteavdelingene.

eldste: Bokstavelig: «eldre mennene». I Bibelen brukes det greske ordet presbỵteros først og fremst om slike som har myndighet og ansvar i et samfunn eller en nasjon. Det brukes også noen ganger om alder (som i Lu 15:25; Apg 2:17), men ikke bare om dem som har nådd en høy alder. Her sikter det til lederne for den jødiske nasjonen, og de blir ofte nevnt sammen med overprestene og de skriftlærde. Sanhedrinet besto av menn fra disse tre gruppene. – Mt 21:23; 26:3, 47, 57; 27:1, 41; 28:12; se Ordforklaringer: «Eldste; eldre mann».

overprestene: Se studienote til Mt 2:4.

eldste: Se studienote til Mt 16:21.

Sønnen svarte: ‘Jeg vil ikke’: Enkelte greske håndskrifter presenterer de to sønnene i denne lignelsen (Mt 21:28–31) og svarene og handlingene deres i en annen rekkefølge. (Se gjengivelsen i tidligere utgaver av Ny verden-oversettelsen.) Hovedtanken er den samme, men den nåværende gjengivelsen har bedre støtte i håndskriftmaterialet.

skatteoppkreverne: Mange jøder krevde inn skatt for de romerske myndighetene. Folk hatet slike jøder ikke bare fordi de samarbeidet med en forhatt fremmed makt, men også fordi de krevde inn mer enn den fastsatte skatten. De fleste jøder ville ikke ha noe med skatteoppkreverne å gjøre, og de satte dem i samme kategori som syndere og prostituerte. – Mt 11:19; 21:32.

Skatteoppkreverne: Se studienote til Mt 5:46.

illustrasjoner: Eller: «lignelser». Det greske ordet parabolẹ, som bokstavelig betyr «det å stille ved siden av (sammen med)», kan sikte til en lignelse, et ordtak eller en illustrasjon. Jesus forklarte ofte noe ved å ‘stille det ved siden av’, eller sammenligne det med, noe annet. (Mr 4:30) Illustrasjonene hans var korte og besto ofte av en enkel, oppdiktet fortelling som fikk fram en åndelig sannhet eller en etisk lærdom.

illustrasjon: Eller: «lignelse». – Se studienote til Mt 13:3.

tårn: Man brukte tårn for å holde oppsyn med vingårder og passe på at de fikk være i fred for tyver og dyr. – Jes 5:2.

leide han den ut: Dette var vanlig praksis i Israel i det første århundre. I dette tilfellet gjorde eieren mye forberedende arbeid, så han hadde all grunn til å forvente å få sin del av avkastningen.

utslette dem fullstendig: Eller: «føre en ond tilintetgjørelse over dem». I den greske teksten brukes det et ordspill ved at forskjellige former av det samme rotordet blir brukt for å forsterke domsbudskapet: «Fordi de er onde, skal han føre en ond tilintetgjørelse over dem.»

i Skriftene: Sikter ofte til de inspirerte hebraiske skrifter som et hele.

hovedhjørnesteinen: Eller: «den viktigste steinen». Det hebraiske uttrykket i Sl 118:22 og det greske uttrykket som er brukt her, betyr bokstavelig «hjørnets hode». Det er riktignok forskjellige oppfatninger om hvordan dette skal forstås, men det ser ut til å sikte til den steinen som ble plassert øverst i hjørnet av to sammenstøtende murer, slik at de ble solid festet til hverandre. Jesus siterte denne profetien og anvendte den på seg selv som «hovedhjørnesteinen». Akkurat som den øverste steinen i en bygning har en fremtredende plass, er Jesus Kristus den betydningsfulle toppsteinen, eller sluttsteinen, i det åndelige tempel, det vil si den salvede kristne menighet.

Jehova: I dette sitatet fra Sl 118:22, 23 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. – Se Tillegg C.