Sønnen din på fem år leker på rommet ved siden av. * Plutselig hører du et brak. Du løper inn til ham, og der står han ved siden av en porselensvase som har gått i tusen knas. Det skyldbetyngede ansiktet hans sier alt.

«Var det du som knuste vasen?» spør du strengt.

«Nei, mamma, det var ikke meg!» svarer han raskt.

Det er ikke første gang du har tatt femåringen din i en åpenbar løgn. Bør du være bekymret?

Det er alltid galt å lyve. Bibelen sier at Jehova Gud ikke liker «en falsk tunge». (Ordspråkene 6:16, 17) Den loven Israel fikk, inneholdt strenge straffebestemmelser for en som bedrog en annen. – 3. Mosebok 19:11, 12.

Ikke alle løgner er like alvorlige. Noen løgner er ondskapsfulle; de blir fortalt for å skade en annen. Andre løgner blir fortalt under press, kanskje for å unngå pinlige situasjoner eller straff. (1. Mosebok 18:12–15) Det er alltid galt å lyve, men noen løgner er alvorligere enn andre. Hvis barnet ditt har løyet, bør du ta i betraktning hvor gammel han er, og hva som er grunnen til at han skjuler sannheten.

Du bør ta tak i problemet mens han er liten. «Det er viktig at barn lærer å snakke sant, spesielt når det ikke er så lett», skriver forfatteren David Walsh. «Mellommenneskelige forhold er basert på tillit, og løgner vil svekke tilliten.» *

Ikke overreager. Det at barnet ditt lyver, betyr ikke at han er på full fart ut på skråplanet. Husk at Bibelen sier: «Dårskap er bundet til en gutts hjerte.» (Ordspråkene 22:15) Hos noen barn kommer dårskapen til uttrykk ved at de lyver. De tror kanskje at det å lyve er en lettvint måte å slippe straff på. Den måten du reagerer på, spiller derfor en viktig rolle.

Prøv å finne ut hvorfor barnet lyver. Er han redd for at han skal bli straffet? Vil han unngå å skuffe deg? Hvis han finner på historier for å imponere vennene sine, er det da fordi han ikke er gammel nok til å skjønne forskjellen på fantasi og virkelighet? Hvis du vet hvorfor han lyver, vil du være bedre i stand til å korrigere ham. – Bibelsk prinsipp: 1. Korinter 13:11.

Noen ganger kan du si det som det er, i stedet for å stille spørsmål. I den situasjonen som er beskrevet i innledningen, kom moren, som allerede skjønte hva som hadde skjedd, og spurte sønnen strengt: «Var det du som knuste vasen?» Gutten løy, kanskje fordi han var redd for at moren skulle bli sint. Men forestill deg at moren i stedet for å stille et anklagende spørsmål ganske enkelt hadde sagt: «Å nei, du har knust vasen!» Ved å si det som det er, i stedet for å stille et spørsmål, gjør hun det ikke fristende for gutten å lyve – og hun lærer ham å være ærlig. – Bibelsk prinsipp: Kolosserne 3:9.

Ros barnet når det er ærlig. Barn har et naturlig ønske om å glede foreldrene sine, så bruk den tilbøyeligheten til din fordel. La barnet få vite at ærlighet er viktig i familien deres, og at du derfor venter at han skal snakke sant. – Bibelsk prinsipp: Hebreerne 13:18.

Gjør det klart for barnet at det å lyve bryter ned tilliten, og at det kan ta lang tid å bygge opp igjen tilliten. Gi ham ros når han sier sannheten – det vil oppmuntre ham til å fortsette å gjøre det. Du kan for eksempel si: «Jeg er så glad for at du er ærlig.»

Vær et godt eksempel. Du kan naturligvis ikke vente at barnet ditt skal snakke sant, hvis du selv sier slike ting som: «Si at jeg ikke er hjemme» når du ikke har lyst til å snakke med noen i telefonen, eller: «Jeg er syk og må bli hjemme i dag» når du i virkeligheten bare har lyst til å slappe av. – Bibelsk prinsipp: Jakob 3:17.

Bruk Bibelen. Dens prinsipper og dens beretninger fra virkeligheten oppmuntrer til ærlighet. Boken Hør på den store Lærer, som er utgitt av Jehovas vitner, kan hjelpe deg til å lære barnet bibelske prinsipper. Kapittel 22 heter «Hvorfor vi ikke må lyve». (Se et utdrag av det i rammen « Fra en bok til hjelp for barnet ditt».)