HAR du mistet troen på organisert religion? I så fall er du ikke alene om det. I mange land er det stadig flere som beskriver seg selv som «ikke-religiøse» – en tendens som tyder på at tradisjonell religion går en usikker framtid i møte. Noen av disse landene er vist her.

Det er mange grunner til at folk blir skuffet over organisert religion. Noen grunner kan være at vold og terror ofte er religiøst motivert, og at religiøse ledere er innblandet i sexskandaler. Det finnes også faktorer som ikke er så opplagte, og som kanskje fører til at enda flere tar avstand fra religion. Noen av disse er:

• Velstand. «Jo rikere man blir, jo mindre religiøs regner man seg for å være», sies det i Global Index of Religion and Atheism. Det er interessant, for mange land har opplevd en dramatisk velstandsøkning. Noen steder har folk «en levestandard som ville ha gjort den største konge for 200 år siden grønn av misunnelse», sier John V.C. Nye, som er professor i økonomi.

  HVA BIBELEN SIER: Det er forutsagt i Bibelen at i «de siste dager» skulle kjærligheten til penger og fornøyelser være sterkere enn nestekjærligheten og kjærligheten til Gud. (2. Timoteus 3:1–5) En bibelskribent som var oppmerksom på de åndelige farene som er knyttet til velstand, sa i en bønn til Jehova Gud: «Gi meg verken fattigdom eller rikdom.» Hvorfor bad han om det? «Slik at jeg ikke blir mett og likefram fornekter deg», sa han. – Ordspråkene 30:8, 9.

• Religiøse tradisjoner og moral. Mange, spesielt de yngre, synes organisert religion er gammeldags og unødvendig. Andre har mistet tilliten til religion. «Når vi ser hvordan kirkesamfunnene har holdt på opp gjennom århundrene, er det tydelig at folk har vendt seg bort fra dem fordi de ikke lenger har tro på dem som autoritet når det gjelder moral», sier Tim Maguire, pressetalsmann for Humanist Society Scotland.

  HVA BIBELEN SIER: Jesus Kristus sa om falske lærere: «På deres frukter skal dere kjenne dem. ... hvert godt tre [frambringer] god frukt, mens hvert råttent tre frambringer verdiløs frukt.» (Matteus 7:15–18) Noe av det som er «verdiløs frukt», er innblanding i politikk og å godkjenne ting som krenker Gud, deriblant homoseksuelle handlinger. (Johannes 15:19; Romerne 1:25–27) Det samme kan sies om det å erstatte Bibelens sunne lære med overfladiske ritualer og tomme tradisjoner. (Matteus 15:3, 9) Jesus sa: «Fø mine små sauer.» (Johannes 21:17) Men i dag er mange åndelig utsultet.

• Religion og penger. Ifølge det amerikanske forskningssentret Pew mener mange at religionssamfunnene legger for stor vekt på  penger. Noen religiøse ledere har en luksuriøs livsstil – i skarp kontrast til sognebarna. Biskopen i en tysk by hvor mange strever for å få endene til å møtes, har for eksempel blitt anklaget for å leve i overdådig luksus. Mange katolikker i byen har tatt anstøt av dette. Og i en rapport i bladet GEO heter det at i Nigeria, «hvor 100 millioner mennesker lever for mindre enn én euro om dagen, er den ekstravagante livsstilen til enkelte predikanter i ferd med å bli et problem».

  HVA BIBELEN SIER: Bibelskribenten Paulus skrev: «Vi er ikke slike som søker å tjene penger på Guds ord.» (2. Korinter 2:17, fotnote) Selv om Paulus var en framstående forkynner i den første kristne menighet, utførte han ofte fysisk arbeid for ikke å være en økonomisk byrde for andre. (Apostlenes gjerninger 20:34) Han levde etter det Jesus hadde sagt: «Dere har fått det for intet; gi det for intet.» – Matteus 10:7, 8.

I samsvar med disse prinsippene tar Jehovas vitner ikke betaling for publikasjonene sine eller for den bibelske undervisningen de gir. De krever ikke tiende og tar ikke opp kollekt. De pengene som trengs, kommer inn som frivillige bidrag fra enkeltpersoner. – Matteus 6:2, 3.

For noen få tiår siden ville det ha vært vanskelig å forestille seg at organisert religion skulle havne i en slik sørgelig situasjon som den er i nå. Men Gud forutså denne utviklingen og beskrev den i Bibelen. I et symbolsk språk sammenlignet han all religion som ikke er trofast mot ham, med en prostituert kvinne med dyre klær og smykker. Hun ble kalt «Babylon den store». – Åpenbaringen 17:1, 5.

Det er et treffende bilde, for falsk religion, som påstår å være trofast mot Gud, har hatt et nært forhold til verdens herskere for å få makt og rikdom. «Jordens konger ... har drevet utukt med henne», står det i Åpenbaringen 18:9. Betegnelsen «Babylon» passer også godt, for mange falske religiøse læresetninger og skikker – som sjelens udødelighet, treenige guder og okkultisme – har sine røtter i det gamle Babylon, en by som var gjennomsyret av falsk religion og overtro. * – Jesaja 47:1, 8–11.

Den mektige byen Babylon falt da de vannmassene som beskyttet den – vollgraver som fikk vann fra elven Eufrat – ble «tørket ut», slik at medernes og persernes styrker kunne innta den. (Jeremia 50:1, 2, 38) Ja, Babylon ble inntatt i løpet av én natt! – Daniel 5:7, 28, 30.

Bibelen sier også at Babylon den store «sitter over mange vann». Den forklarer at disse vannene «betyr folk og skarer» – de mange millioner som støtter falsk religion. (Åpenbaringen 17:1, 15) Ifølge Bibelen skulle disse symbolske vannene tørke ut – en utvikling som er et varsel om at vår  tids Babylon om kort tid plutselig skal bli ødelagt. (Åpenbaringen 16:12; 18:8) Men hvem skal ødelegge Babylon? Hennes politiske støttespillere. Deres kjærlighet til henne skal bli vendt til hat. De skal også billedlig talt fortære hennes kjøtt, det vil si plyndre henne. – Åpenbaringen 17:16, 17. *

På grunn av det som skal skje med Babylon den store, kommer Gud med denne kjærlige advarselen: «Gå ut fra henne, mitt folk, hvis dere ikke vil ha del med henne i hennes synder, og hvis dere ikke vil få del i hennes plager.» (Åpenbaringen 18:4) Legg merke til ordet «hvis», som står to ganger. Dette er en advarsel Gud kommer med til dem som er opprørt over krenkende læresetninger og ønsker å gjøre hans vilje – mennesker som Gaffar og Hediye, som er nevnt tidligere.

Før Gaffar studerte Bibelen, så han på Gud som en man adlyder på grunn av frykt. «Det var en lettelse å få vite at Jehova er en kjærlig Gud, og at han vil at vi skal adlyde ham først og fremst av kjærlighet», sa han. (1. Johannes 4:8; 5:3) Hediye fant indre fred da hun fikk vite at det ikke var Guds skyld at hun mistet foreldrene sine, og at det som skjedde, ikke var styrt av skjebnen. Hun fant trøst i slike bibelvers som Jakob 1:13, hvor det står at Gud ikke prøver noen med onde ting. Hun og Gaffar tok imot Bibelens sannhet og forlot «Babylon». – Johannes 17:17.

Når Babylon den store blir ødelagt, kommer de som i lydighet har gått ut fra henne fordi de vil «tilbe Faderen med ånd og sannhet», til å bli beskyttet. (Johannes 4:23) De ser fram til at jorden skal bli «fylt med kunnskapen om Jehova, som vannmassene dekker havets bunn». – Jesaja 11:9.

Ja, falsk religion og dens råtne frukter kommer til å forsvinne, for Gud kan ikke lyve. (Titus 1:2) Den sanne religion kommer derimot til å bestå i all evighet!