Fordommer er ofte basert på feilinformasjon. Her er noen eksempler:

• Noen arbeidsgivere mener at kvinner ikke er kvalifisert for vitenskapelige eller tekniske jobber.

• I middelalderens Europa ble jødene falskelig beskyldt for å forgifte brønner og spre sykdommer, og i nazitiden fikk de skylden for den økonomiske krisen i Tyskland. I begge tilfellene førte beskyldningene til at jødene ble offer for ekstreme fordommer. Noen av disse fordommene eksisterer fortsatt.

• Mange tror at alle som har en funksjonshemning, er triste eller bitre.

Folk som tror på slike myter, viser kanskje til eksempler eller påståtte beviser som de mener bekrefter oppfatningene deres. Og de mener at alle som er uenige med dem, er uvitende.

«Det er ikke godt for et menneske å mangle kunnskap.» – ORDSPRÅKENE 19:2.

Hva betyr det? Kjenner vi ikke fakta, tar vi dårlige avgjørelser. Hvis vi tror på myter istedenfor fakta, kommer vi til å feilbedømme folk.

Hvis vi kjenner fakta, er det mindre sannsynlig at vi vil tro på vanlige feiloppfatninger om  folk. Og når vi finner ut at det vi har hørt om en bestemt gruppe mennesker, ikke er riktig, kan det være at vi blir flinkere til å sette spørsmålstegn ved negative ting vi har hørt om andre grupper.

• Husk at raske og overfladiske generaliseringer om en gruppe mennesker ikke gjelder alle enkeltpersoner i den gruppen.

• Innse at det du vet om andre, sannsynligvis er begrenset.

• Prøv å skaffe deg fakta fra en pålitelig kilde.