1–3. Hva lot profeten fra Juda være å gjøre, og hva førte det til? (Se det første bildet i artikkelen.)

EN GANG mens Jeroboam var konge i Israel, sendte Jehova en profet fra Juda til Betel for at han skulle overbringe et sviende domsbudskap til denne frafalne kongen. Den ydmyke profeten overbrakte trofast Guds budskap, og Jehova beskyttet sin tjener mot Jeroboams voldsomme sinne. – 1. Kong 13:1–10.

² På vei hjem traff profeten uventet på en gammel mann fra Betel. Mannen hevdet at han var en profet for Jehova. Han lurte den yngre mannen til å være ulydig mot Jehovas strenge instruks om ‘ikke å spise brød eller drikke vann i Israel’ og om ‘ikke å gå tilbake igjen den veien han kom’. Jehova likte ikke det som skjedde. Da Jehovas profet senere fortsatte hjemreisen, ble han angrepet og drept av en løve. – 1. Kong 13:11–24.

³ Vi vet ikke hvorfor profeten valgte å høre på den gamle mannen i stedet for på Jehova. Men det vi vet, er at han sluttet å ‘vandre beskjedent med Gud’. (Les Mika 6:8.) I Bibelen overbringer det å vandre med Jehova tanken om å stole på ham, støtte hans overherredømme og la seg lede av ham. En som ‘vandrer beskjedent med Gud’, forstår at han  hele tiden kan og må kommunisere med sin kjærlige og allmektige Far. Profeten kunne ha bedt Jehova om å klargjøre hva han mente, men Bibelen sier ingenting om at han gjorde det. Noen ganger må også vi ta vanskelige avgjørelser, og det er kanskje ikke alltid så lett å se hva som er det rette å gjøre. Men hvis vi er beskjedne, vil vi søke Jehovas veiledning, slik at vi kan unngå å gjøre alvorlige feil.

4. Hva skal vi se på i denne artikkelen?

⁴ I den forrige artikkelen lærte vi hvorfor beskjedenhet fortsatt er viktig for kristne, og hva det vil si å være beskjeden. Men i hvilke situasjoner kan beskjedenheten vår bli satt på prøve? Og hvordan kan vi utvikle denne ønskverdige egenskapen, slik at vi fortsetter å være beskjedne selv når det er vanskelig å være det? Vi skal nå se på tre vanlige situasjoner der beskjedenheten vår kan bli satt på prøve, og hvordan vi kan takle hver av dem på en klok måte. – Ordsp 11:2.

5, 6. Hvordan viste Barsillai beskjedenhet?

⁵ Når omstendighetene våre eller oppgavene våre forandrer seg, kan dette sette beskjedenheten vår på prøve. Da David tilbød den 80 år gamle Barsillai en plass ved kongens hoff, må Barsillai ha følt seg veldig beæret. Hvis han hadde tatt imot tilbudet, ville han ha fått fortsette å være sammen med kongen. Men Barsillai takket nei. Hvorfor? Fordi han var oppe i årene og ikke ønsket å bli en byrde for kongen. Barsillai anbefalte derfor at Kimham, antagelig en av sønnene hans, fikk overta plassen hans. – 2. Sam 19:31–37.

⁶ Beskjedenhet hjalp Barsillai til å treffe en fornuftig avgjørelse. Da han takket nei til Davids tilbud, var det ikke fordi han ikke ville ha ansvar, eller fordi han ønsket å leve et stille og rolig liv på sine gamle dager. Nei, han var klar over og godtok at omstendighetene hans hadde forandret seg, og at han hadde begrensninger. Han ønsket ikke å påta seg mer enn det han med rimelighet kunne klare. (Les Galaterne 6:4, 5.) Hvis vi fokuserer på stilling, status eller anerkjennelse, vil dette bare føre til selvopptatthet, konkurranseånd og til slutt skuffelse. (Gal 5:26) Men hvis vi er beskjedne, vil vi samarbeide med våre brødre og søstre og bruke våre evner og krefter til å bringe ære til Gud og til å hjelpe andre. – 1. Kor 10:31.

7, 8. Hvordan kan beskjedenhet hjelpe oss til ikke å bli for selvsikre?

⁷ Større ansvar er ofte forbundet med større myndighet, og dette kan sette beskjedenheten på prøve. Da Nehemja hørte om den vanskelige situasjonen folket i Jerusalem var i, bad han inderlig til Jehova. (Neh 1:4, 11) Jehova besvarte Nehemjas bønn ved at kong Artaxerxes utnevnte Nehemja til stattholder i Juda. Men til tross for sin høye stilling, personlige rikdom og betydelige myndighet stolte Nehemja aldri på sin egen erfaring eller på sine egne evner. Han fortsatte å vandre med Gud. Han søkte hele tiden Jehovas veiledning ved å undersøke hva som stod i Guds lov. (Neh 8:1, 8, 9) Nehemja utnyttet ikke sin myndighet som leder. Tvert imot brukte han av sine egne midler for å tjene andre. – Neh 5:14–19.

⁸ Nehemjas eksempel viser hvordan beskjedenhet kan hjelpe oss til ikke å bli for selvsikre når vi får en ny oppgave eller større ansvar. En eldste som bare støtter seg til sin egen erfaring, lar kanskje  være å be til Jehova før han tar hånd om saker i menigheten. Og noen tar kanskje en avgjørelse først og ber Jehova etterpå om å velsigne den avgjørelsen de har tatt. Men er man da beskjeden? En som er beskjeden, vil alltid huske at hans evner ikke kan sammenlignes med Guds. Spesielt når vi står overfor en situasjon eller et problem vi kjenner fra før, må vi passe på at vi ikke stoler på oss selv. (Les Ordspråkene 3:5, 6.) Som medlemmer av Guds husstand lærer vi å tenke på hvordan vi kan ta vare på våre oppgaver i familien og i menigheten framfor å være opptatt av status eller av å klatre på en karrierestige. – 1. Tim 3:15.

9, 10. Hvordan kan beskjedenhet hjelpe oss når vi får urettferdig kritikk?

⁹ Det kan være vanskelig å holde følelsene sine under kontroll når man får urettferdig kritikk. Slik var det for Hanna. Selv om hun hadde en mann som elsket henne, var hun ulykkelig. Hun kunne ikke få barn, og Peninna, rivalen hennes, gjorde hele tiden narr av henne på grunn av det. En gang da Hanna bad ved tabernaklet, anklaget øverstepresten Eli henne feilaktig for å være full. Tenk så sårende det må ha vært! Likevel klarte den beskjedne Hanna å beherske seg og å svare Eli på en respektfull måte. Senere bad Hanna en bønn som vitnet om hennes tro på Jehova og kjærlighet til ham. – 1. Sam 1:5–7, 12–16; 2:1–10.

¹⁰ Beskjedenhet kan hjelpe også oss til å fortsette «å overvinne det onde med det gode». (Rom 12:21) Det skjer mye ondt i Satans verden. Så vi bør ikke bli overrasket hvis vi blir urettferdig behandlet. Det kan riktignok gjøre oss sinte, men vi bør kjempe mot slike følelser. (Sal 37:1) Problemer som oppstår mellom åndelige brødre og søstre, kan føles enda vondere. En som er beskjeden, vil etterligne Jesus. Bibelen sier at «når han ble skjelt ut, begynte han ikke å skjelle igjen ..., men fortsatte å overgi seg til ham som dømmer rettferdig».  (1. Pet 2:23) Jesus visste at hevnen tilhører Jehova. (Rom 12:19) I tråd med dette blir de kristne oppfordret til å være ydmyke og til ikke å ‘gjengjelde skade med skade’. – 1. Pet 3:8, 9.

11, 12. (a) Hvordan kan beskjedenhet hjelpe oss til å takle smiger eller ros? (b) Hvordan kan vi vise beskjedenhet ved den måten vi kler oss på og oppfører oss på?

¹¹ Også smiger eller ros kan sette beskjedenheten på prøve. Tenk på Ester. Hun var slående vakker og ble skjemt bort med luksuriøse behandlinger i et helt år. Hver dag var hun sammen med mange unge kvinner fra hele Perserriket som konkurrerte om å bli lagt merke til av kongen. Men all oppmerksomheten hun fikk, gikk ikke til hodet på henne, og hun fortsatte å være respektfull. Selv ikke det at kongen valgte henne som dronning, gjorde henne selvopptatt eller ubeskjeden. – Est 2:9, 12, 15, 17.

¹² Beskjedenhet hjelper oss til alltid å kle oss og oppføre oss på en måte som er passende, og som viser at vi har respekt for andre. Vi skjønner at det ikke er ved å skryte eller ved å tiltrekke seg upassende oppmerksomhet at man blir likt av andre, men ved å ha en ‘stille og mild ånd’. (Les 1. Peter 3:3, 4; Jer 9:23, 24.) Hvis vi er selvopptatte, vil dette før eller siden bli tydelig ved det vi sier eller gjør. Kanskje vi kommer med hint om at vi har spesielle privilegier, har informasjon som få andre har, eller er nære venner med ansvarlige brødre. Eller kanskje vi forteller om ting på en slik måte at det bare er vi som får æren for det som har blitt utrettet, enda det er flere som har bidratt. Også på dette området er Jesus et godt eksempel. Mye av det han sa, var enten sitater fra eller henvisninger til De hebraiske skrifter. Han var beskjeden og ville at tilhørerne skulle vite at det han sa, kom fra Jehova og ikke var et produkt av hans eget intellekt eller hans egen visdom. – Joh 8:28.

13, 14. Hvordan kan beskjedenhet hjelpe oss til å treffe gode avgjørelser?

¹³ Beskjedenheten kan også bli satt på prøve i forbindelse med avgjørelser. Mens apostelen Paulus var i Cæsarea, sa profeten Agabus til ham at hvis han fortsatte videre til Jerusalem, ville han til slutt bli arrestert. Han kunne til og med bli drept. Brødrene fryktet det verste og bønnfalt Paulus om ikke å dra. Men Paulus ville ikke la seg overtale. Han var verken for selvsikker eller lammet av frykt. Han hadde fullstendig tillit til Jehova og var innstilt på å fullføre oppdraget fra Jehova uansett hvor det ville føre ham. Da brødrene hørte dette, sluttet de beskjedent å komme med innvendinger mot at Paulus reiste til Jerusalem, slik han hadde bestemt seg for. – Apg 21:10–14.

¹⁴ Hvis vi er beskjedne, kan vi ta gode avgjørelser selv om vi ikke alltid helt kan vite eller ha fullstendig kontroll over hva resultatet vil bli. Hvis vi for eksempel velger å begynne i en eller annen form for heltidstjeneste, hva vil da skje hvis vi blir syke? Hva om våre aldrende foreldre vil trenge vår hjelp? Hvem skal hjelpe oss når vi selv blir gamle? Uansett hvor mye vi ber eller gjør undersøkelser, vil vi ikke kunne få fullstendige svar på slike spørsmål. (Fork 8:16, 17) Vår tillit til Jehova vil hjelpe oss ikke bare til å erkjenne våre begrensninger, men også til å godta dem. Etter at vi har gjort undersøkelser, konferert med andre og bedt til Jehova om hjelp, må vi ta skritt i den retningen som  Guds ånd leder oss. (Les Forkynneren 11:4–6.) Dette gir Jehova noe å velsigne eller gir ham mulighet til å hjelpe oss til å forandre planene våre. – Ordsp 16:3, 9.

15. Hvordan vil det at vi mediterer over Jehovas egenskaper og stilling, hjelpe oss til å bevare en ydmyk holdning?

¹⁵ Det er altså mange fordeler ved å vise beskjedenhet. Så hvordan kan vi utvikle denne egenskapen enda mer? Vi skal se på fire ting som vil hjelpe oss. For det første: Vi må meditere over Jehovas opphøyde egenskaper og stilling. Da skjønner vi hvor små vi er, og hvor lite vi vet, sammenlignet med ham. (Jes 8:13) Husk at vi vandrer med Den Allmektige Gud, ikke med en engel eller et menneske. Det at vi har dette klart for oss, vil motivere oss til å ‘ydmyke oss under Guds mektige hånd’. – 1. Pet 5:6.

16. Hvordan vil det at vi mediterer over Guds kjærlighet, motivere oss til å være beskjedne?

¹⁶ For det andre: Vi må meditere over hvor høyt Jehova elsker oss. Paulus sammenlignet menigheten med menneskekroppen, og alle kroppsdelene er jo verdifulle. Paulus skrev at de kroppsdelene som er mindre ærefulle, har Jehova omgitt «med større ære». (1. Kor 12:23, 24) I tråd med dette er vi alle verdifulle i Jehovas øyne, og Jehova viser oss omsorg til tross for våre begrensninger. Han sammenligner oss ikke med andre, og han slutter ikke å elske oss når vi gjør feil. Vi kan føle oss trygge på at Jehova elsker oss uansett hvor vi tjener.

17. Hvilken virkning vil det at vi ser etter det gode hos andre, ha på oss?

¹⁷ For det tredje: Vi må etterligne vår Gud ved å se etter det gode hos andre. Da vil vi bli mer takknemlige for de oppgavene vi selv har i tjenesten for Jehova. I stedet for alltid å prøve å komme i rampelyset eller fortelle andre hva de bør gjøre, vil vi oftere be andre om råd og være villige til å følge forslagene deres. (Ordsp 13:10) Vi vil glede oss med andre når de får privilegier. Og vi vil takke Jehova når vi ser hvordan han velsigner «hele samfunnet av [våre] brødre i verden.» – 1. Pet 5:9.

18. Hvordan vil det at vi oppøver samvittigheten, hjelpe oss til å være mer beskjedne?

¹⁸ For det fjerde: Vi må oppøve samvittigheten vår i samsvar med Bibelens prinsipper. De lærer oss hvordan Jehova føler og tenker. Når vi lærer oss å se tingene fra Jehovas synspunkt, kan vi ta avgjørelser som gleder ham. Ved at vi regelmessig studerer, ber og bruker det vi lærer, kan vi gradvis styrke samvittigheten vår. (1. Tim 1:5) Vi lærer å sette andre først. Jehova har lovt at hvis vi gjør vår del, vil han ‘fullende vår opplæring’, noe som innebærer at han vil hjelpe oss til å utvikle beskjedenhet og andre egenskaper som han ønsker at vi skal ha. – 1. Pet 5:10.

19. Hva vil hjelpe oss til å fortsette å være beskjedne?

¹⁹ En enkelt formastelig handling kostet profeten fra Juda livet og hans gode forhold til Gud. Men som vi har sett, kan man klare å fortsette å være beskjeden, selv i situasjoner der beskjedenheten blir satt på prøve. Trofaste tjenere for Jehova i fortiden og i vår tid har vist at det er mulig. Og jo lenger vi vandrer med Jehova, jo mer beskjedne bør vi bli. (Ordsp 8:13) Uansett hvordan situasjonen vår er, kan vi vandre med Jehova, og det er i seg selv et enestående privilegium. Vis at du setter dette privilegiet høyt, ved å gjøre ditt beste for å vandre beskjedent med Jehova for alltid.