Jeg ble født i Riga, hovedstaden i Latvia. Mor var alene med søsteren min og meg. Mor er katolikk, men vi gikk ikke i kirken utenom på høytidsdagene. Jeg har alltid trodd på en høyere makt, men da jeg var ung, var det mye annet som var viktigere for meg.

Mor la merke til at jeg som barn likte å ta ting fra hverandre og sette dem sammen igjen. Det var mange ting hjemme hos oss som kunne tas fra hverandre, så hun var alltid redd for å la meg være alene hjemme. Derfor gav hun meg et metallbyggesett, og jeg elsket å sette det sammen og så plukke det fra hverandre. Min andre store interesse var å kjøre motorsykkel. Mor meldte meg på til et motorsykkelmesterskap som heter Zelta Mopēds (Den gylne moped). Jeg begynte å delta i konkurranser med moped og senere med motorsykkel.

Jeg lærte fort og gjorde det snart bra i denne raske og farlige sporten. Jeg vant det latviske mesterskapet for motorsykler i flere klasser tre ganger og det baltiske mesterskapet to ganger.

Da jeg var på høyden av min karriere, kom min venninne Evija (som senere ble min kone) i kontakt med Jehovas vitner. Hun hadde funnet noe av litteraturen deres, der det blant annet var en kupong som man kunne sende inn for å be om å få et bibelkurs. Hun fylte ut kupongen og sendte den inn. Snart fikk hun besøk av to av Jehovas vitner og begynte å studere Bibelen sammen med dem. Det var i orden for meg, men på den tiden var jeg for min del ikke særlig interessert i åndelige ting.

Senere oppfordret vitnene meg til å være med på Evijas bibelkurs bare for å lytte. Jeg tok imot tilbudet, og jeg likte det jeg hørte. Noe som spesielt appellerte til meg, var Bibelens  løfte om en paradisisk jord. Jeg fikk for eksempel se det som står i Salme 37:10, 11: «Bare en liten stund til, og den onde er ikke mer, og du skal visselig gi akt på hans sted, og han er ikke der. Men de saktmodige skal ta jorden i eie, og de skal finne sin dypeste glede i den store fred.» Dette løftet gjorde virkelig inntrykk på meg.

Jeg ble gradvis mer interessert i åndelige ting. Det gikk opp for meg at det finnes mange religiøse løgner. Men Bibelens lære gjorde inntrykk på meg fordi den var så forfriskende logisk og klar.

Etter hvert som jeg studerte Bibelen, lærte jeg at Jehova Gud setter livet høyt, og at det er dyrebart for ham. (Salme 36:9) Det fikk innvirkning på hvordan jeg så på motorsykkelsporten – jeg hadde ikke lenger lyst til å sette livet på spill. Jeg ville heller bruke livet mitt til å bringe ære til Jehova. Så berømmelsen, æren og spenningen ved å konkurrere på motorsykkel var ikke lenger viktig for meg.

I 1996 var jeg på et internasjonalt stevne som Jehovas vitner holdt i Tallinn i Estland, ikke langt fra det stadionet hvor jeg ofte hadde deltatt i mesterskap. På stevnet så jeg mennesker fra mange forskjellige land som var samlet i fred og harmoni. Da et av vitnene mistet vesken sin, gikk jeg ut fra at hun aldri kom til å se den igjen. Men det gikk ikke lang tid før et annet vitne hadde funnet den og levert den tilbake, og det var ingenting som manglet. Jeg var mektig imponert! Nå forstod jeg at vitnene virkelig lever etter Bibelens høye normer. Evija og jeg fortsatte å gjøre åndelige framskritt, og i 1997 ble vi døpt som Jehovas vitner.

Noen av vennene mine har dødd på grunn av det ville og fartsfylte livet de har levd. Ut fra mitt studium av Bibelen forstod jeg etter hvert at jeg må stå til ansvar overfor livets Giver, Jehova. Det har sannsynligvis reddet livet mitt.

I fire år hadde Evija og jeg det privilegium å tjene på heltid ved Jehovas vitners avdelingskontor i Riga. Nå har vi en datter, Alise, og det gir oss stor glede å hjelpe henne til å bli glad i Jehova. Jeg bruker også en dag i uken på vitnenes oversettelseskontor, hvor jeg reparerer biler og andre ting som har gått i stykker. Det er hyggelig å kunne bruke de ferdighetene jeg lærte meg som helt ung. Ja, jeg holder fortsatt på med å ta ting fra hverandre og sette dem sammen igjen.

Jeg setter stor pris på at jeg, takket være det jeg har lært fra Bibelen, kan forkynne om den eneste sanne Gud sammen med familien min. Løftet om en paradisisk jord har virkelig forandret livet mitt!