Uncialskrift er en håndskriftstil med rundede og atskilte store bokstaver. Det var vanligvis ikke mellomrom mellom ordene, og det var få aksenttegn og lite tegnsetting. Avskrifter som er skrevet i denne stilen, kalles gjerne uncialhåndskrifter. Mellom 300-tallet og 800-tallet evt. var denne skriftstilen vanlig blant de avskriverne som laget greske bibelhåndskrifter.

De viktigste uncialhåndskriftene er skrevet på pergament, og de omfatter: Codex Sinaiticus, Codex Alexandrinus, Codex Vaticanus, Codex Ephraemi Syri rescriptus og Codex Bezae Cantabrigiensis. På grunn av sin alder og kvalitet blir disse greske uncialhåndskriftene regnet som de mest verdifulle av alle tekstvitner til Septuaginta og De kristne greske skrifter.