DE KRISTNE har fått påbud om å feire minnet om Kristi død. Denne minnehøytiden kalles også «Herrens aftensmåltid». (1. Korinter 11: 20) Hva er det som er så viktig med denne høytiden? Når og hvordan skal den feires?

Jesus Kristus innstiftet denne høytiden i år 33 den kvelden da den jødiske påsken ble feiret. Påsken ble feiret bare én gang i året, på den 14. dagen i den jødiske måneden nisan. For å regne seg fram til den riktige dagen tok jødene tydeligvis utgangspunkt i vårjevndøgn, da dag og natt er like lange. Den nymåne som var synlig nærmest vårjevndøgn, markerte begynnelsen til nisan. Påsken kom 14 dager senere, etter solnedgang.

Etter at Jesus hadde feiret påsken sammen med apostlene, sendte han ut Judas Iskariot og innstiftet så Herrens aftensmåltid. Denne minnehøytiden skulle erstatte den jødiske påsken og skulle derfor feires én gang i året.

I Matteus’ evangelium står det: «Jesus [tok] et brød, og etter at han hadde uttalt en velsignelse, brøt han det og gav det til disiplene og sa: ’Ta, spis. Dette betyr mitt legeme.’ Han tok også et beger, og etter at han hadde takket, gav han det til dem og sa: ’Drikk alle av det; for dette betyr  mitt blod, «paktens blod», som skal utøses til gagn for mange til tilgivelse for synder.’» — Matteus 26: 26—28.

Noen tror at Jesus forvandlet brødet til sitt bokstavelige legeme, og at han forvandlet vinen til sitt blod. Men Jesu legeme var fortsatt intakt da han sendte rundt dette brødet. Hvis Jesu apostler virkelig hadde spist av hans bokstavelige legeme og drukket hans blod, ville det ha vært kannibalisme og et brudd på Guds lov. (1. Mosebok 9: 3, 4; 3. Mosebok 17: 10) Ifølge Lukas 22: 20 sa Jesus: «Dette beger betyr den nye pakt i kraft av mitt blod, som skal utøses til gagn for dere.» Ble dette begeret «den nye pakt» bokstavelig talt? Det kunne det umulig bli, for en pakt er jo en avtale, ikke en konkret ting som en kan ta og føle på.

Både brødet og vinen er derfor bare symboler. Brødet er et symbol på Kristi fullkomne legeme. Jesus brukte et brød som var blitt til overs etter påskemåltidet. Brødet var bakt uten surdeig, uten gjær. (2. Mosebok 12: 8) Bibelen bruker ofte surdeig som symbol på synd eller forderv. Det passer derfor godt at det usyrede brødet står for det fullkomne, syndfrie legemet som Jesus ofret. — Matteus 16: 11, 12; 1. Korinter 5: 6, 7; 1. Peter 2: 22; 1. Johannes 2: 1, 2.

Rødvinen står for Jesu blod. Dette blodet gjør «den nye pakt» gyldig. Jesus sa at hans blod ble utøst «til tilgivelse for synder». Mennesker kan altså bli rene i Guds øyne og kan bli tatt med i den nye pakt med Gud. (Hebreerne 9: 14; 10: 16, 17) Denne pakten, eller avtalen, gjør det mulig for 144 000 trofaste kristne å komme til himmelen. Der skal de gjøre tjeneste som konger og prester til velsignelse for hele menneskeheten. — 1. Mosebok 22: 18; Jeremia 31: 31—33; 1. Peter 2: 9; Åpenbaringen 5: 9, 10; 14: 1—3.

Hvem skal forsyne seg av brødet og vinen under minnehøytiden? Det er logisk at det bare er de som er med i den nye pakt, det vil si de som har håp om å få komme til himmelen. Det er Guds hellige ånd som gjør at disse blir overbevist om at de er blitt valgt ut til å bli konger i himmelen. (Romerne 8: 16) De er også med i pakten om Riket, en pakt som Jesus har inngått med dem. — Lukas 22: 29.

 Hva med dem som har håp om å få leve evig i paradiset på jorden? Som Jesus gav påbud om, er de til stede ved høytiden til minne om hans død, men de kommer som respektfulle iakttakere, ikke deltakere. Jehovas vitner verden over feirer denne minnehøytiden én gang i året, etter solnedgang på den datoen som svarer til den 14. nisan. Selv om bare noen få tusen av dem har håp om å få komme til himmelen, er denne høytiden viktig for alle kristne. Det er en anledning da alle kan tenke over den store kjærlighet som Jehova Gud og Jesus Kristus har vist. — Johannes 3: 16.