Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

KAPITTEL 29

Jehova valgte Josva

Jehova valgte Josva

Moses hadde ledet israelittene i mange år, og nå gikk livet hans mot slutten. Jehova sa til ham: «Det er ikke du som skal lede israelittene inn i det lovte land. Men jeg skal la deg få se landet.» Moses ba Jehova om å velge en ny leder som skulle ta vare på folket. Jehova sa til Moses: «Gå til Josva og si til ham at det er han som skal være den nye lederen.»

Moses fortalte israelittene at han snart kom til å dø, og at Jehova hadde valgt Josva til å lede dem inn i det lovte land. Så sa Moses til Josva: «Ikke vær redd. Jehova skal hjelpe deg.» Kort tid etter det gikk Moses opp på toppen av Nebo-fjellet. Derfra viste Jehova ham Kanaan, det landet som han hadde lovt å gi til Abraham, Isak og Jakob. Moses var 120 år gammel da han døde.

Jehova sa til Josva: «Gå over Jordan-elven og inn i Kanaan. Jeg skal hjelpe deg, akkurat som jeg hjalp Moses. Pass på at du hver dag leser i den loven som jeg har gitt dere. Ikke vær redd. Vær modig. Gå og gjør som jeg har sagt.»

Josva sendte to spioner inn i byen Jeriko. I det neste kapitlet skal vi få vite hva som skjedde der. Da spionene kom tilbake, fortalte de at dette var et bra tidspunkt å gå inn i Kanaan på. Dagen etter ga Josva israelittene beskjed om å pakke sammen teltene sine. Så sendte han de prestene som bar paktens ark, i forveien til Jordan-elven. Det var så mye vann i elven at den flommet over. Men så snart prestene satte føttene i vannet, sluttet vannet å renne, og elven ble tørr! Prestene gikk ut til midten av den tørre elven og sto der mens hele folket gikk over til den andre siden. Tror du at dette miraklet minnet dem om det Jehova hadde gjort ved Rødehavet?

Endelig, etter alle disse årene, hadde israelittene kommet inn i det lovte land. Her kunne de bygge hus og byer. Og de kunne så korn og plante vingårder og frukthager. Det var et så godt land at det ble kalt landet som fløt med melk og honning.

«Jehova skal alltid lede deg og mette deg, selv i et uttørket land.» – Jesaja 58:11