«Måtte den Gud som gir håp, fylle dere med all glede og fred fordi dere stoler på ham, slik at dere kan være rike på håp ved hjelp av den hellige ånds kraft.» – Romerne 15:13, Ny verden-oversettelsen.

 «Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den hellige ånds kraft.» – Romerne 15:13, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 2011.

 Med disse ordene viste apostelen Paulus at han ønsket at Gud måtte fylle trosfellene hans med «glede og fred». Disse gode egenskapene er knyttet til det håp som Gud gir, og den hellige ånds kraft.

 Vi lærer om det håpet som Gud gir, i hans skrevne Ord, Bibelen. I Romerne 15:4 står det: «Alt det som er blitt skrevet tidligere [i Bibelen], er skrevet for at vi skal lære av det. Og fordi Skriftene hjelper oss til å holde ut og gir oss trøst, kan vi ha håp.» Bibelen forteller om Guds løfte om å gjøre slutt på de problemene som gjør at livet i dag kan virke håpløst, for eksempel fattigdom, urettferdighet, sykdom og død. (Åpenbaringen 21:4) Gud kommer til å bruke Jesus Kristus til å oppfylle dette løftet, og det er derfor vi kan ha håp om en bedre framtid. – Romerne 15:12.

 Det er bare hvis vi stoler på Gud, at vi kan være «rike på» dette håpet fra Gud. Jo mer vi lærer om ham, jo sikrere vil vi bli på at vi kan stole helt og fullt på ham. (Jesaja 46:10; Titus 1:2) På grunn av det pålitelige håpet Gud gir, kan en person bli fylt med glede og fred, selv når han eller hun opplever vanskeligheter. – Romerne 12:12.

 Fred, glede og håp er også knyttet til den hellige ånd, som er Guds kraft i virksomhet. a Gud bruker sin hellige ånd til å oppfylle sine løfter, og det gir håp. Den hellige ånd kan også hjelpe mennesker til å utvikle gode egenskaper, for eksempel glede og fred. – Galaterne 5:22.

 Romerbrevet er faktisk et brev til kristne som bodde i byen Roma. Noen av dem var av jødisk avstamning, mens andre ikke var det. Paulus oppfordret alle sammen til å gå inn for å være forent i tanke og handling til tross for at de var av forskjellig avstamning og hadde ulik kulturell bakgrunn. – Romerne 15:6.

 Paulus minnet de kristne i Roma om at Gud for lenge siden hadde forutsagt at det skulle komme en tid da folk fra alle nasjoner skulle ære Gud forent. For å bekrefte dette siterte Paulus fra De hebraiske skrifter b fire ganger. (Romerne 15:9–12) Poenget hans var dette: Det var ikke bare jøder som dro nytte av Kristi tjeneste, men også mennesker fra alle nasjoner. Både jøder og ikke-jøder kan glede seg over håpet fra Gud. Så alle i menigheten i Roma, uansett bakgrunn, måtte «ta … imot hverandre», det vil si at de skulle være vennlige og gjestfrie mot hverandre. – Romerne 15:7.