Gled dere alltid i Herren: Paulus oppmuntrer igjen filipperne til å ‘glede seg i Herren’. (Se studienote til Flp 3:1.) Tittelen «Herren» kan enten sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus i denne sammenhengen, men Paulus hentyder antagelig til oppfordringer som blir gitt i De hebraiske skrifter, og som sikter til Jehova. – Sl 32:11; 97:12.

Fortsett å glede dere i Herren: I brevet til filipperne skriver Paulus flere ganger om sin egen glede, og han oppmuntrer trosfellene sine til å være glade. (Flp 1:18; 2:17, 18, 28, 29; 4:1, 4, 10) Det er spesielt at Paulus legger så stor vekt på glede, for etter alt å dømme skrev han dette brevet mens han var i husarrest. Uttrykket «i Herren» kan overbringe slike betydninger som «i forbindelse med [eller: «forent med»] Herren» eller «på grunn av Herren». I denne sammenhengen kan tittelen «Herren» sikte enten til Jehova Gud eller til Jesus Kristus. Men det kan være at Paulus har i tankene lignende oppfordringer i De hebraiske skrifter der det siktes til Jehova. – Sl 32:11; 97:12; se «Introduksjon til Filipperne» og studienote til Flp 4:4.

For det er vi som har den virkelige omskjærelsen: Bokstavelig: «For vi, vi er omskjærelsen». Paulus sikter her til at de kristne er den gruppen som har den eneste omskjærelsen som Gud nå krever og godkjenner, nemlig omskjærelsen av hjertet. (Se studienote til Ro 2:29.) Det er mulig at Paulus her fullfører et ordspill som han begynte på i det forrige verset. – Se studienote til Flp 3:2.

Pass dere for: I dette verset bruker Paulus det greske verbet som er oversatt med «pass dere for», tre ganger. Hvert av de ordene som kommer etterpå, begynner med den samme konsonanten på gresk. (Se Kingdom Interlinear.) Denne litterære teknikken bidro til å understreke at det han sa, var viktig og alvorlig. De tre beskrivelsene av den gruppen som utgjorde en fare for filippernes tro, er dessuten en tydelig kontrast til de tre beskrivelsene av de trofaste i det neste verset.

hundene: Paulus bruker her ordet «hundene» i overført betydning for å advare filipperne mot falske lærere, blant andre judaistene. Hunder var urene ifølge Moseloven, og Bibelen bruker ofte ordet «hund» i nedsettende betydning. (3Mo 11:27; se studienote til Mt 7:6.) I byene levde hunder gjerne av hva som helst de kunne finne, så de spiste mat som var frastøtende, særlig for dem som hadde lært å respektere reglene i Moseloven. (2Mo 22:31; 1Kg 14:11; 21:19; Ord 26:11) I De hebraiske skrifter blir fiender av Jehovas trofaste tjenere noen ganger sammenlignet med hunder. (Sl 22:16; 59:5, 6) Ved å omtale falske lærere som hunder ønsket Paulus å avsløre disse mennene som urene og uegnet til å formidle den kristne lære.

dem som lemlester kroppen: Sikter til dem som oppfordret til omskjærelse. Det er mulig at Paulus bruker uttrykket «dem som lemlester kroppen» (bokst.: «nedskjæringen») som et ordspill på uttrykket «har den virkelige omskjærelsen» (bokst.: «er omskjærelsen») i det neste verset. – Se studienote til Flp 3:3.

Ikke gi det som er hellig, til hunder, og ikke kast deres perler til svin: Ifølge Moseloven var hunder og griser urene. (3Mo 11:7, 27) Det var tillatt å kaste kjøtt av et dyr som var revet i hjel av et vilt dyr, til hundene. (2Mo 22:31) Men jødisk tradisjon forbød jødene å gi hundene «hellig kjøtt», det vil si kjøtt fra dyreofre. I Mt 7:6 brukes uttrykkene «hunder» og «svin» billedlig om folk som ikke setter pris på åndelige skatter. Svin forstår jo ikke verdien av perler, og på lignende måte kan personer som ikke forstår verdien av åndelige skatter, komme til å håne en som gjør dem kjent med slike skatter.

omskjærelse av hjertet: «Omskjærelse» brukes i overført betydning både i De hebraiske skrifter og i De kristne greske skrifter. (Se Ordforklaringer: «Omskjærelse».) Gud krevde at også israelittene, som allerede var omskåret i bokstavelig forstand, ble omskåret på hjertet. Ifølge en bokstavelig oversettelse av 5Mo 10:16 og 30:6 (se fotnoter) sa Moses til Israel: «Dere må nå omskjære forhuden på deres hjerte», og: «Jehova din Gud skal omskjære ditt hjerte og dine etterkommeres hjerte.» Jeremia minnet de egenrådige israelittene på hans tid om at de skulle gjøre det samme. (Jer 4:4) Å ‘omskjære hjertet’ vil si å «rense» det ved å kvitte seg med alt ved sin tenkemåte, sine tilbøyeligheter og sine motiver som Jehova misliker og ser på som urent, og som gjør hjertet uimottagelig. På lignende måte blir ører som ikke er følsomme og mottagelige for veiledning fra Jehova, omtalt som uomskårne. – Jer 6:10, fotn.; se studienote til Apg 7:51.

dem som lemlester kroppen: Sikter til dem som oppfordret til omskjærelse. Det er mulig at Paulus bruker uttrykket «dem som lemlester kroppen» (bokst.: «nedskjæringen») som et ordspill på uttrykket «har den virkelige omskjærelsen» (bokst.: «er omskjærelsen») i det neste verset. – Se studienote til Flp 3:3.

For det er vi som har den virkelige omskjærelsen: Bokstavelig: «For vi, vi er omskjærelsen». Paulus sikter her til at de kristne er den gruppen som har den eneste omskjærelsen som Gud nå krever og godkjenner, nemlig omskjærelsen av hjertet. (Se studienote til Ro 2:29.) Det er mulig at Paulus her fullfører et ordspill som han begynte på i det forrige verset. – Se studienote til Flp 3:2.

utfører hellig tjeneste: Eller: «tjener; tilber». Det greske verbet latreuo har den grunnleggende betydningen «å tjene». Det er brukt i Bibelen om det å tjene Gud eller utføre en handling i forbindelse med tilbedelsen av ham. – Mt 4:10; Lu 2:37; Apg 7:7; Ro 1:9; 2Ti 1:3; He 9:14; Åp 22:3.

Hvis det er noen som har grunn til å sette sin lit til det fysiske, så er det meg: Med uttrykket «det fysiske» sikter Paulus til ting som ville ha gitt ham fordeler fra et menneskelig, eller fysisk, synspunkt, for eksempel de tingene han nevner i Flp 3:5, 6.

en haug med avfall: Det ordet som er gjengitt med «en haug med avfall», forekommer bare her i De kristne greske skrifter og kan også oversettes med «søppel», «skrap» eller «møkk». Paulus beskriver altså på en levende måte hvordan han nå betrakter de mulighetene og fordelene som han hadde sett på som veldig verdifulle før han ble kristen. (Se studienote til Flp 3:5.) Han får fram hvor bestemt han er på å aldri angre på det valget han har tatt om å gi avkall på slike fordeler. Alle de tingene som betydde så mye for ham tidligere, ser han nå på som søppel sammenlignet med «kunnskapen om Kristus Jesus», som «har langt større verdi».

hebreere ... israelitter ... Abrahams etterkommere: Paulus redegjør for sin egen slektsbakgrunn, muligens fordi noen av hans kritikere i Korint snakket stolt om sin jødiske arv og identitet. For det første nevner han at han er hebreer, kanskje for å understreke sine slektsbånd til jødenes forfedre, deriblant Abraham og Moses. (1Mo 14:13; 2Mo 2:11; Flp 3:4, 5) Det at Paulus nevner at han er hebreer, kan også sikte til at han kunne hebraisk. (Apg 21:40 til 22:2; 26:14, 15) For det andre sier Paulus at han er israelitt, en betegnelse som av og til blir brukt om jøder. (Apg 13:16; Ro 9:3, 4) For det tredje forteller Paulus konkret at han stammer fra Abraham. Han understreket at han var blant dem som skulle være arvinger til de løftene Gud ga Abraham. (1Mo 22:17, 18) Men Paulus la ikke overdreven vekt på slike fysiske faktorer som slektskapsforhold. – Flp 3:7, 8.

av Benjamins stamme: I dette verset og i Ro 11:1 forteller Paulus at han er av Benjamins stamme. Her gjør han det for å understreke et trekk ved sin jødiske arv. Benjamin var en stamme som hadde en ærefull stilling. I den profetien patriarken Jakob uttalte på dødsleiet, sa han dette om Benjamins etterkommere: «Benjamin kommer til å rive i stykker som en ulv. Om morgenen skal han spise sitt rov, og om kvelden skal han dele byttet.» (1Mo 49:27) Fra Benjamins stamme kom det virkelig mange modige og dyktige krigere som kjempet som ulver for å beskytte Jehovas folk. Noen benjaminitter oppfylte profetien «om morgenen», det vil si i den første tiden etter at Jehova hadde gjort Israel til et kongedømme. Andre gjorde det «om kvelden», det vil si etter at solen hadde gått ned for Israels kongedømme. (1Sa 9:15–17; 1Kr 12:2; Est 2:5–7) Paulus viste seg også å være en modig kriger – han kjempet en åndelig krig mot falsk lære og urette handlinger. Han lærte dessuten utallige kristne hvordan man skal kjempe denne kampen. – Ef 6:11–17.

en hebreer født av hebreere: Paulus framhever sin jødiske arv og nevner her samme poeng som han gjør i 2Kt 11:22. (Se studienote.) Paulus slår fast at han er en ekte hebreer, ikke av ikke-jødisk avstamning. Det kan være at Paulus sa dette på grunn av falske lærere som reiste tvil om hans jødiske bakgrunn, og som skrøt av sin egen. Men Paulus understreker at slike fysiske faktorer ikke er viktige for ham. – Se studienoter til Flp 3:7, 8.

Når det gjelder det å følge Loven, var jeg en fariseer: Paulus skriver her om sin bakgrunn i jødedommen. Sannsynligvis mener han at foreldrene hans hørte til den fariseiske retningen av jødedommen. (Se studienote til Apg 23:6.) Det fantes også andre kristne som tidligere hadde vært fariseere. I Apg 15:5 (se studienote) står det om dem at de var «fra fariseernes sekt».

noen fra fariseernes sekt: Selv om disse nå var kristne, ble de tydeligvis i noen sammenhenger fortsatt knyttet til sin fariseiske bakgrunn. – Se også studienote til Apg 23:6.

jeg er en fariseer: Noen av tilhørerne kjente Paulus. (Apg 22:5) Da Paulus sa at han var en sønn av fariseere, må de ha oppfattet det som en påminnelse om at de hadde felles bakgrunn. Fariseerne i Sanhedrinet skjønte at Paulus ikke prøvde å gi seg ut for å være noe han ikke var, for de visste at han var blitt en ivrig kristen. I denne sammenhengen kan Paulus’ uttalelse om at han var en fariseer, oppfattes i relativ forstand. Paulus identifiserte seg med fariseerne, ikke med saddukeerne, for fariseerne trodde også på oppstandelsen. Han skapte dermed en felles plattform med de fariseerne som var til stede. Ved å ta opp dette kontroversielle spørsmålet håpet han tydeligvis at han ville få noen av medlemmene av Sanhedrinet over på sin side, og strategien virket. (Apg 23:​7–9) Det Paulus sier her i Apg 23:6, stemmer også med det han sa om bakgrunnen sin da han senere forsvarte seg overfor kong Agrippa. (Apg 26:5) Og da Paulus var i Roma og skrev til sine medkristne i Filippi, nevnte han igjen sin bakgrunn som fariseer. (Flp 3:5) Det er også verdt å merke seg hvordan andre kristne som tidligere hadde vært fariseere, blir omtalt i Apg 15:5. – Se studienote til Apg 15:5.

verdifullt … verdiløst: Eller: «en vinning … tap». Paulus bruker de vanlige handelsuttrykkene for «verdifullt» og «verdiløst» om det som ble betraktet som noen av fordelene hans. Paulus hadde vokst opp som jødisk fariseer. (Flp 3:5, 6) Han var født med alle de fordelene og rettighetene man hadde som romersk borger. (Apg 22:28) Som en av Gamaliels elever hadde han en høy utdannelse, og han snakket både gresk og hebraisk flytende. Han kunne ha kommet langt innen jødedommen. (Apg 21:37, 40; 22:3) Men Paulus snudde ryggen til disse fordelene og de mulighetene de ga ham. Nå betraktet han alt dette som verdiløst, for det var mye viktigere for ham å være en engasjert disippel av Kristus. Paulus levde i samsvar med den veiledningen Jesus ga disiplene sine om at man nøye bør vurdere prioriteringene sine – hva man ser på som verdifullt og som verdiløst. – Mt 16:26.

verdifullt … verdiløst: Eller: «en vinning … tap». Paulus bruker de vanlige handelsuttrykkene for «verdifullt» og «verdiløst» om det som ble betraktet som noen av fordelene hans. Paulus hadde vokst opp som jødisk fariseer. (Flp 3:5, 6) Han var født med alle de fordelene og rettighetene man hadde som romersk borger. (Apg 22:28) Som en av Gamaliels elever hadde han en høy utdannelse, og han snakket både gresk og hebraisk flytende. Han kunne ha kommet langt innen jødedommen. (Apg 21:37, 40; 22:3) Men Paulus snudde ryggen til disse fordelene og de mulighetene de ga ham. Nå betraktet han alt dette som verdiløst, for det var mye viktigere for ham å være en engasjert disippel av Kristus. Paulus levde i samsvar med den veiledningen Jesus ga disiplene sine om at man nøye bør vurdere prioriteringene sine – hva man ser på som verdifullt og som verdiløst. – Mt 16:26.

en haug med avfall: Det ordet som er gjengitt med «en haug med avfall», forekommer bare her i De kristne greske skrifter og kan også oversettes med «søppel», «skrap» eller «møkk». Paulus beskriver altså på en levende måte hvordan han nå betrakter de mulighetene og fordelene som han hadde sett på som veldig verdifulle før han ble kristen. (Se studienote til Flp 3:5.) Han får fram hvor bestemt han er på å aldri angre på det valget han har tatt om å gi avkall på slike fordeler. Alle de tingene som betydde så mye for ham tidligere, ser han nå på som søppel sammenlignet med «kunnskapen om Kristus Jesus», som «har langt større verdi».

Når det gjelder det å følge Loven, var jeg en fariseer: Paulus skriver her om sin bakgrunn i jødedommen. Sannsynligvis mener han at foreldrene hans hørte til den fariseiske retningen av jødedommen. (Se studienote til Apg 23:6.) Det fantes også andre kristne som tidligere hadde vært fariseere. I Apg 15:5 (se studienote) står det om dem at de var «fra fariseernes sekt».

den rettferdighet som oppnås ved tro på Kristus: Se studienote til Ga 2:16.

erklært rettferdig: Det greske verbet dikaiọo og de beslektede substantivene dikaioma og dikaiosis blir tradisjonelt oversatt med «rettferdiggjøre» og «rettferdiggjøring». I De kristne greske skrifter overbringer disse ordene grunntanken om at en person blir renset for en anklage og betraktet som uskyldig og derfor blir erklært for og betraktet som rettferdig. (Se studienote til Ro 3:24.) Noen i menighetene i Galatia var påvirket av judaister, som prøvde å oppnå rettferdighet ved å holde Moseloven. (Ga 5:4; se studienote til Ga 1:6.) Men Paulus understreket at det bare er ved tro på Jesus Kristus det er mulig å bli betraktet som rettferdig av Gud. Ved at Jesus ofret sitt fullkomne liv, la han grunnlaget for at de som tror på ham, kan bli erklært rettferdige av Gud. – Ro 3:19–24; 10:3, 4; Ga 3:10–12, 24.

er jeg klar for en død som er lik hans: Salvede kristne er klare for en død som er lik Jesu død i den forstand at de begynner å leve et selvoppofrende liv som blant annet innebærer at de gir avkall på håpet om evig liv på jorden. Hele livet må de fortsette å være trofaste til tross for prøvelser. De ‘lider som’ Kristus, og noen av dem står ansikt til ansikt med døden hver dag. Denne levemåten vil føre til at de dør trofaste, slik Kristus gjorde. Deretter blir de oppreist til liv som åndeskapninger. – Mr 10:38, 39; Ro 6:4, 5; se studienote til Ro 6:3.

døpt til hans død: Eller: «neddukket til hans død». Paulus bruker her det greske ordet baptịzo (å dyppe; å neddukke). Da Jesus ble døpt i år 29, begynte han å gjennomgå en annen dåp, det selvoppofrende livet som er omtalt i Mr 10:38. (Se studienote.) Denne dåpen varte under hele hans tjeneste. Den ble fullført da han ble henrettet 14. nisan i år 33 og oppreist fra døden tre dager senere. Da Jesus nevnte denne dåpen, sa han at hans disipler også skulle bli døpt med «den dåpen [han ble døpt] med». (Mr 10:39) De som er salvet med hellig ånd og er kroppsdeler på Kristi kropp, blir «døpt til [Jesu] død» i den forstand at de i likhet med Jesus begynner å leve et selvoppofrende liv som blant annet innebærer at de gir avkall på håpet om evig liv på jorden. Fra de blir døpt med denne dåpen, må de fortsette å leve et liv i trofasthet under prøve. Dåpen blir fullført når de dør og blir oppreist til liv som åndeskapninger. – Ro 6:4, 5.

den tidlige oppstandelsen: I mange bibeloversettelser står det bare «oppstandelsen». Men Paulus bruker ikke det vanlige greske ordet for oppstandelse (anạstasis). Han bruker et nært beslektet ord (eksanạstasis; bokst.: «ut-oppstandelsen», Kingdom Interlinear) som bare forekommer her i De kristne greske skrifter. En rekke bibelkommentatorer mener derfor at dette ordet sikter til en spesiell oppstandelse. I klassisk gresk litteratur brukes det om det å stå tidlig opp om morgenen. Det at Paulus bruker dette bestemte ordet, tyder på at han tenkte på en oppstandelse som skjer på et tidlig tidspunkt (1Kt 15:23; 1Te 4:16), før den generelle oppstandelsen av dem som får livet tilbake på jorden. (Joh 5:28, 29; Apg 24:15) Denne tidlige oppstandelsen blir også kalt «den første oppstandelse», og den innebærer at salvede kristne blir oppreist til liv i himmelen. – Åp 20:4–6.

Kristus Jesus: I enkelte håndskrifter er «Jesus» ikke med, men den lange gjengivelsen har solid støtte i håndskriftmaterialet.

Når det gjelder det å følge Loven, var jeg en fariseer: Paulus skriver her om sin bakgrunn i jødedommen. Sannsynligvis mener han at foreldrene hans hørte til den fariseiske retningen av jødedommen. (Se studienote til Apg 23:6.) Det fantes også andre kristne som tidligere hadde vært fariseere. I Apg 15:5 (se studienote) står det om dem at de var «fra fariseernes sekt».

en haug med avfall: Det ordet som er gjengitt med «en haug med avfall», forekommer bare her i De kristne greske skrifter og kan også oversettes med «søppel», «skrap» eller «møkk». Paulus beskriver altså på en levende måte hvordan han nå betrakter de mulighetene og fordelene som han hadde sett på som veldig verdifulle før han ble kristen. (Se studienote til Flp 3:5.) Han får fram hvor bestemt han er på å aldri angre på det valget han har tatt om å gi avkall på slike fordeler. Alle de tingene som betydde så mye for ham tidligere, ser han nå på som søppel sammenlignet med «kunnskapen om Kristus Jesus», som «har langt større verdi».

deltakerne i et løp: Idrettskonkurranser var en viktig del av gresk kultur, så Paulus tok ofte utgangspunkt i slike arrangementer når han skulle bruke illustrasjoner. (1Kt 9:24–27; Flp 3:14; 2Ti 2:5; 4:7, 8; He 12:1, 2) De kristne korinterne kjente godt til idrettskonkurransene under de istmiske leker, som ble arrangert i nærheten av Korint. Disse lekene ble holdt annethvert år. Paulus må ha vært i Korint under lekene i år 51. Disse idrettskonkurransene var datidens viktigste nest etter de olympiske leker, som ble holdt i Olympia i Hellas. Løperne i slike greske idrettskonkurranser deltok i løp av varierende lengde. Ved at Paulus brukte løpere og boksere i illustrasjonene sine, framhevet han verdien av selvkontroll, målbevissthet og utholdenhet. – 1Kt 9:26.

Jeg glemmer det som ligger bak: Det greske ordet for «glemmer» som Paulus bruker her, kan bety «å være likegyldig med». Det sier seg selv at «det som ligger bak», ikke var slettet fra Paulus’ hukommelse, for han hadde nettopp nevnt noen av de tingene. (Se studienote til Flp 3:5.) Men etter at Paulus ble kristen, fokuserte han på det som lå foran ham, omtrent som en løper fokuserer på den delen av løpet som ligger foran ham. (Se studienoten til strekker meg etter det som er foran i dette verset.) Det Paulus valgte å fokusere på, hjalp ham til å glemme, eller ikke være opptatt av, ‘det som lå bak’, det vil si de fordelene og mulighetene han tidligere hadde hatt som en ivrig talsmann for jødedommen. Han ville ikke tenke på disse tingene, for de betydde ikke noe for ham lenger. – Se studienote til Flp 3:8.

strekker meg etter det som er foran: Den måten Paulus ordlegger seg på, tyder på at han sammenligner seg med en løper. Det er mulig at han hentyder til deltakere i de greske idrettskonkurransene. (Se studienoter til 1Kt 9:24.) Dette var et kjent språkbilde for folk i den gresk-romerske verden. Mange statuer forestilte løpere, og løpere ble ofte brukt som motiv på vaser. I et løp ville en løper ikke fokusere på det som lå bak ham, for det ville bare sinke ham. Den greske forfatteren Lukian, som levde på 100-tallet evt., brukte et lignende bilde. Han skrev: «Fra det øyeblikket barrieren faller [og løpet starter], tenker en god løper bare på å komme seg framover. Han er bestemt på å fullføre løpet og stoler på at bena skal vinne for ham.» Løperen ville anstrenge seg maksimalt for å nå målet sitt – å passere mållinjen. Paulus holdt fokus på den belønningen som lå foran ham, ikke på de verdslige målene som han hadde gitt avkall på. – Se studienote til Flp 3:14.

den seiersprisen som Gud har kalt oss til i himmelen: Paulus forsto at det håpet han og andre salvede kristne hadde, var å herske sammen med Kristus i himmelen som en del av det messianske rike. (2Ti 2:12; Åp 20:6) Det som ‘Gud har kalt dem til i himmelen’, er å være en del av dette himmelske riket. Men de som har fått «det himmelske kallet [eller: «innbydelsen til å komme til himmelen», fotn.]» (He 3:1, 2), må «bevare [sin] stilling som kalte og utvalgte» (2Pe 1:10) ved å være «trofaste» mot kallet. (Åp 17:14) Bare da kan de «få den seiersprisen» som er knyttet til denne innbydelsen. – Se studienote til Flp 3:20.

et løp: Ordet «løp» er oversatt fra det greske ordet stạdion. Dette greske uttrykket kan sikte til det anlegget der løpskonkurranser og andre arrangementer ble holdt, til en distanse eller til selve løpskonkurransen. I denne sammenhengen viser Paulus til en løpskonkurranse. Lengden på en gresk stạdion, eller stadie, varierte fra sted til sted. I Korint tilsvarte den omkring 165 m. Lengden på en romersk stadie var omkring 185 m. – Se Tillegg B14.

vårt borgerskap: Filippi var en romersk koloni, og innbyggerne fikk mange privilegier. (Se studienoter til Apg 16:12, 21.) Noen av dem som tilhørte menigheten i Filippi, kan ha hatt en form for romersk statsborgerskap, som ble høyt verdsatt. Det ble lagt stor vekt på forskjellen mellom dem som var romerske borgere, og dem som ikke var det. Men her snakker Paulus om borgerskap i himmelen, som var verdt mye mer. (Ef 2:19) Han oppfordrer salvede kristne til å ikke fokusere på jordiske ting (Flp 3:19), men på sitt framtidige liv som borgere i himmelen. – Se studienote til Flp 1:27.

den seiersprisen som Gud har kalt oss til i himmelen: Paulus forsto at det håpet han og andre salvede kristne hadde, var å herske sammen med Kristus i himmelen som en del av det messianske rike. (2Ti 2:12; Åp 20:6) Det som ‘Gud har kalt dem til i himmelen’, er å være en del av dette himmelske riket. Men de som har fått «det himmelske kallet [eller: «innbydelsen til å komme til himmelen», fotn.]» (He 3:1, 2), må «bevare [sin] stilling som kalte og utvalgte» (2Pe 1:10) ved å være «trofaste» mot kallet. (Åp 17:14) Bare da kan de «få den seiersprisen» som er knyttet til denne innbydelsen. – Se studienote til Flp 3:20.

La oss … gå framover på en ordentlig måte i samme spor: Det greske verbet som her er gjengitt med «gå framover på en ordentlig måte i samme spor», har grunnbetydningen «å gå i rekke (på geledd)». Det ble brukt i militær betydning om den ordentlige og samlede måten soldater i frontlinjen marsjerte på i gammel tid. Det ble etter hvert brukt i overført betydning om «å følge; å være på linje med; å holde fast ved» en bestemt handlemåte eller norm. Paulus hadde tydeligvis i tankene at man følger en bestemt kurs framover. De kristne i Filippi måtte fortsette å følge en kristen levemåte – de måtte holde fast ved de sannhetene og de normene for oppførsel de hadde lært. De andre stedene det samme greske verbet forekommer i De kristne greske skrifter, blir det gjengitt med slike uttrykk som «lever på en rett måte» og «vandrer på en ordentlig måte». – Apg 21:24; Ro 4:12; Ga 5:25; 6:16.

fiender av Kristi torturpæl: Uttrykket sikter til dem som var blitt kristne, men som senere hadde forlatt kristendommen og begynt å leve på en syndig og egoistisk måte. Det gjorde dem i virkeligheten til fiender av den sanne tilbedelse. (Flp 3:19) Her blir ordet «torturpæl» (gresk: staurọs) brukt for å betegne Jesu offerdød på pælen. (Se Ordforklaringer: «Pæl»; «Torturpæl».) Jesus døde på denne måten for at mennesker ikke lenger skulle være slaver under synden, men bli forsonet med Gud og få et godt forhold til ham. Handlingene til disse som var «fiender av Kristi torturpæl», viste at de ikke verdsatte alt det gode som Jesu død fører til. – He 10:29.

De vil til slutt bli: Eller: «Deres absolutte (definitive) ende er å bli». De som er «fiender av Kristi torturpæl», vil «bli tilintetgjort». – Flp 3:18.

De har magen som gud: Det greske ordet koilịa brukes bokstavelig om et menneskes mage eller indre organer. Her brukes det i overført betydning om en persons fysiske lyster. (Se studienote til Ro 16:18.) Noen greske teaterstykker på Paulus’ tid omtalte en «magegud», og karakterene i slike skuespill sa at magen deres var «den største av alle guder». Den romerske filosofen Seneca, som levde på samme tid som Paulus, kritiserte en som var «slave av magen sin». De som Paulus omtaler i Flp 3:18, syntes tydeligvis at det var viktigere å følge sine fysiske lyster enn å tjene Jehova. Noen kan ha spist eller drukket så mye at det utgjorde fråtsing eller fyll. (Ord 23:20, 21; se også 5Mo 21:18–21.) Andre kan ha valgt å utnytte de mulighetene som fantes i datidens verden, slik at det ble viktigere enn tjenesten for Jehova. Noen bibelkommentatorer mener at Paulus her kan ha siktet til dem som var veldig nøye med å følge jødiske forskrifter som gjaldt kosthold. De var så opptatt av å holde slike lover at det de spiste, ble det aller viktigste for dem – det ble deres gud.

sine egne lyster: Eller: «sin egen mage». Det greske ordet koilịa brukes bokstavelig om et menneskes mage eller indre organer. Her og i Flp 3:19 brukes det i overført betydning om fysiske lyster. Paulus forklarer at hvis noen blir slaver av «sine egne lyster», kan de ikke være slaver «av vår Herre Kristus». I Flp 3:19 står det om noen som hadde «magen», det vil si de fysiske lystene, som gud.

vårt borgerskap: Filippi var en romersk koloni, og innbyggerne fikk mange privilegier. (Se studienoter til Apg 16:12, 21.) Noen av dem som tilhørte menigheten i Filippi, kan ha hatt en form for romersk statsborgerskap, som ble høyt verdsatt. Det ble lagt stor vekt på forskjellen mellom dem som var romerske borgere, og dem som ikke var det. Men her snakker Paulus om borgerskap i himmelen, som var verdt mye mer. (Ef 2:19) Han oppfordrer salvede kristne til å ikke fokusere på jordiske ting (Flp 3:19), men på sitt framtidige liv som borgere i himmelen. – Se studienote til Flp 1:27.

Oppfør dere bare: Eller: «Fortsett bare å oppføre dere som borgere». Det greske verbet som Paulus bruker her, er beslektet med de greske ordene for «borgerskap» (Flp 3:20) og «borger». (Apg 21:39) Romerske borgere tok gjerne aktivt del i statens virksomhet, for det romerske statsborgerskapet ble høyt verdsatt og innebar visse plikter og privilegier. (Apg 22:25–30) Så når Paulus bruker en form av dette verbet i forbindelse med å oppføre seg på en måte som er det gode budskap om Kristus verdig, formidler han tanken om å delta i kristen virksomhet, særlig i forkynnelsen av det gode budskap. Siden innbyggerne i Filippi hadde fått en form for romersk statsborgerskap, kjente de til at borgerskap var noe som innebar aktiv deltagelse. – Se studienoter til Apg 23:1; Flp 3:20.

vi er romerske borgere: Filippi var en romersk koloni, og innbyggerne fikk mange privilegier. Det er mulig at de fikk en form for romersk statsborgerskap som ga dem noen av de samme rettighetene som romerne selv hadde. Dette kan forklare hvorfor det ser ut til at innbyggerne i denne byen hadde sterkere tilknytning til Roma enn det som ellers ville ha vært tilfellet. – Se studienote til Apg 16:12.

Filippi: Denne byen het opprinnelig Krenides. Filip 2. av Makedonia (far til Aleksander den store) erobret byen fra trakerne på midten av 300-tallet fvt. og oppkalte den etter seg selv. Det fantes rikholdige gullgruver i området, og det ble utstedt gullmynter i Filips navn. Omkring 168 fvt. ble Persevs, den siste av de makedonske kongene, beseiret av den romerske konsulen Lucius Aemilius Paulus, som erobret Filippi og det omkringliggende området. I 146 fvt. ble hele Makedonia gjort til én romersk provins. Det slaget der Oktavian (Octavius) og Marcus Antonius slo hærene til Brutus og Gaius Cassius Longinus (som begge hadde deltatt i mordet på Julius Cæsar), ble utkjempet på sletten ved Filippi i år 42 fvt. Til minne om sin store seier gjorde Oktavian deretter Filippi til romersk koloni. Da Oktavian noen år senere fikk æresnavnet Augustus av det romerske senatet, kalte han byen Colonia Augusta Julia Philippensis. – Se Tillegg B13.

Han skal forvandle vår ubetydelige kropp så den blir lik den kroppen han har i sin herlighet: Paulus snakker her om den forvandlingen salvede kristne må gjennomgå for å få leve i åndeverdenen som medarvinger sammen med sin Herre, Jesus Kristus. De må først dø som mennesker. På det tidspunktet Gud har bestemt, vil han så gi dem livet tilbake i en helt ny kropp. (2Kt 5:1, 2) De vil få en åndelig kropp som er uforgjengelig, og de får udødelighet. (1Kt 15:42–44, 53; se studienote til 1Kt 15:38.) På den måten blir deres ubetydelige, ufullkomne menneskekropp erstattet med en kropp som er lik den åndelige kroppen Kristus har i sin herlighet. – Ro 8:14–18; 1Jo 3:2.

Gud gir det en form: Bokstavelig: «Gud gir det en kropp». Paulus fortsetter her å sammenligne det at en åndssalvet kristen blir oppreist, med det at et korn spirer. (Se studienote til 1Kt 15:36.) Han bruker eksemplet med et lite hvetekorn som ikke har noen likhet med den planten som vil vokse fram av det. Det «dør» som korn betraktet og blir til en spirende plante. (1Kt 15:36, 37) På lignende måte dør salvede kristne som mennesker. Senere, til Guds fastsatte tid, bringer Gud dem tilbake til livet i en helt ny kropp. (2Kt 5:1, 2; Flp 3:20, 21) De blir oppreist i en åndelig kropp og får leve i åndeverdenen. – 1Kt 15:44; 1Jo 3:2.