Mye tyder på at Matteus opprinnelig skrev sitt evangelium på hebraisk bare åtte år etter Jesu død. Senere kan det ha vært Matteus selv som oversatte det til gresk.

Det er blitt anslått at Matteusevangeliet henviser til De hebraiske skrifter rundt hundre ganger. Omkring 40 steder dreier det seg om direkte sitater.

Matteus’ beretning om Jesu liv ble sannsynligvis først og fremst skrevet for jødiske lesere.

Matteus hadde vært skatteoppkrever, noe som kan forklare hvorfor han var så nøyaktig når han kom inn på tall og pengebeløp. (17:27; 26:15; 27:3)

Matteus er den eneste som nevner at Jesus gjentatte ganger understreket at det i tillegg til ofre er nødvendig med barmhjertighet. (9:9–13; 12:7; 18:21–35)

Matteus bruker ordene «Riket» og «rike» over 50 ganger.

I de første 18 kapitlene legger Matteus stor vekt på betydningen av Guds rike, noe som gjør at han ikke alltid forteller om hendelsene i kronologisk rekkefølge. Men de siste ti kapitlene (19 til 28) er stort sett kronologisk ordnet.

Over 40 prosent av innholdet i Matteus’ evangelium finnes ikke i de andre evangeliene. Dette gjelder minst ti illustrasjoner: ugresset i åkeren (13:24–30), den gjemte skatten (13:44), den meget verdifulle perlen (13:45, 46), slepenoten (13:47–50), slaven som ikke ville ettergi gjeld (18:23–35), arbeiderne og denaren (20:1–16), faren og de to sønnene (21:28–32), bryllupsfesten for kongens sønn (22:1–14), de ti jomfruene (25:1–13) og talentene (25:14–30).