En ed har blitt definert som «en høytidelig erklæring eller et høytidelig løfte om at man skal gjøre noe bestemt, ofte under påkallelse av Gud». En ed kan avlegges muntlig eller skriftlig.

Noen tror kanskje at det er galt å avlegge ed, eller å sverge, fordi Jesus sa: «Dere skal ikke sverge i det hele tatt … La rett og slett deres ja bety ja og deres nei bety nei. For det som er ut over dette, er fra den onde.» (Matt 5:33–37) Men Jesus var selvfølgelig klar over at Moseloven krevde at israelittene avla ed i visse situasjoner, og at noen av Jehovas trofaste tjenere hadde gjort det. (1. Mos 14:22, 23; 2. Mos 22:10, 11) Han visste også at Jehova selv hadde garantert for løfter ved å sverge. (Hebr 6:13–17) Jesus kan derfor ikke ha ment at man aldri skal avlegge ed. Det han mente, var at man ikke skal avlegge ed om uviktige ting. Som Jehovas tjenere ser vi på det som veldig viktig å holde det vi lover. Vi må mene det vi sier.

Så hva bør du gjøre hvis du blir bedt om å avlegge ed? For det første må du være sikker på at du kan gjøre det du avlegger ed om. Hvis du ikke er sikker på at du kan det, bør du ikke avlegge ed. Bibelen sier: «Det er bedre at du ikke lover noe, enn at du lover noe og ikke holder det.» (Fork 5:5) For det andre bør du tenke over bibelske prinsipper som gjelder den eden du blir bedt om å avlegge, og så ta en avgjørelse ut fra din kristne samvittighet. Hvilke bibelske prinsipper er aktuelle?

Noen eder er i samsvar med Guds vilje. Jehovas vitner avlegger for eksempel et løfte når de gifter seg. Ekteskapsløftet er en slags ed. Framfor Gud og øyenvitner lover bruden og brudgommen at de vil elske, ha omsorg for og respektere hverandre, og at de vil gjøre det «så lenge [de] begge lever sammen på jorden». (Selv om den nøyaktige ordlyden i ekteskapsløftet kan variere, avlegger brudeparet uansett et løfte som Gud er vitne til.) Så blir de erklært for rette ektefolk å være, og det er meningen at ekteskapet skal vare livet ut. (1. Mos 2:24; 1. Kor 7:39) Ekteskapsløftet er passende og i samsvar med Guds vilje.

Noen eder er i strid med Guds vilje. En sann kristen vil aldri avlegge en ed som innebærer at han lover å forsvare et land med våpen, eller at han fornekter sin tro på Gud. Det ville være å bryte Guds lover. Som kristne skal vi ikke være «en del av verden», så vi kan ikke engasjere oss i verdens kriger og konflikter. – Joh 15:19; Jes 2:4; Jak 1:27.

 Noen eder er et samvittighetsspørsmål. Før vi bestemmer oss for om vi vil avlegge en ed, må vi tenke nøye over Jesu veiledning: «Gi da keiseren det keiseren har krav på, men gi Gud det Gud har krav på.» – Luk 20:25.

Kanskje en kristen for eksempel søker om statsborgerskap eller om pass og får vite at han for å få det må avlegge en troskapsed. Hvis troskapseden i det aktuelle landet innebærer at man lover å gjøre noe som helt klart er et brudd på Guds lov, vil hans kristne samvittighet ikke tillate ham å avlegge en slik ed. Men det kan være at myndighetene tillater ham å justere ordlyden i eden, slik at han kan avlegge den uten at den er i konflikt med samvittigheten hans.

Det å avlegge en justert troskapsed kan være i harmoni med prinsippet i Romerne 13:1, der det står: «Hver enkelt skal underordne seg myndighetene.» En kristen kan derfor komme fram til at det ikke er noe galt i å sverge på å gjøre noe som Gud uansett krever av oss.

Det er også viktig at du lytter til samvittigheten din hvis du blir bedt om å bruke en gjenstand eller gjøre en bestemt gest i forbindelse med at du avlegger en ed. Romerne og skyterne i gammel tid sverget ved sverdene sine og påkalte på den måten en krigsgud for å garantere at de snakket sant. Grekerne løftet en hånd mot himmelen når de avla ed. På den måten anerkjente de at det finnes en høyere makt som legger merke til hva som blir sagt og gjort, og som mennesker står til ansvar overfor.

En som tjener Jehova, vil selvfølgelig ikke sverge ved et nasjonalt symbol som er knyttet til falsk tilbedelse. Men hva om du i en rettssal blir bedt om legge hånden på en bibel og sverge på at du skal snakke sant? Det kan være at du velger å gjøre det, for Bibelen forteller om trofaste personer som utførte en gest i forbindelse med at de avla ed. (1. Mos 24:2, 3, 9; 47:29–31) Det er viktig å huske at hvis du avlegger en slik ed, sverger du overfor Gud at du skal si sannheten. Du må være villig til å svare sant på et hvilket som helst spørsmål du får.

Fordi vårt forhold til Jehova betyr så mye for oss, tar vi ikke lett på det å avlegge ed. Hvis vi blir bedt om å gjøre det, vil vi ta det med i bønnene våre og forsikre oss om at vi følger samvittigheten vår, og at eden ikke bryter med bibelske prinsipper. Hvis du bestemmer deg for å avlegge en ed, må du holde den. – 1. Pet 2:12.