Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Spørsmål fra leserne

Spørsmål fra leserne

Hvis en kristen skiller seg fra ektefellen uten bibelsk grunn og så gifter seg med en annen, hvordan vil menigheten da se på det tidligere ekteskapet og det nye ekteskapet?

Menigheten vil se på det tidligere ekteskapet som oppløst når mannen har giftet seg på nytt. Menigheten vil også se på det nye ekteskapet som bindende. Som en hjelp til å forstå grunnene til denne konklusjonen skal vi se på hva Jesus sa om skilsmisse og det å gifte seg på nytt.

I Matteus 19:9 fortalte Jesus hva som er den eneste bibelske grunnen til å oppløse et ekteskap. Han sa: «Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn seksuell umoral og gifter seg med en annen, begår utroskap.» Jesu ord viser (1) at seksuell umoral er den eneste bibelske grunnen til skilsmisse, og (2) at en mann som skiller seg fra sin kone uten å ha denne bibelske grunnen og gifter seg med en annen, begår utroskap. a

Betyr Jesu ord at en mann som begår seksuell umoral og skiller seg fra sin kone, bibelsk sett er fri til å gifte seg på nytt? Ikke nødvendigvis. Hvis en ektemann er utro, er det hans kone, den uskyldige ektefellen, som avgjør om hun vil tilgi ham eller ikke. Hvis hun velger å ikke tilgi ham og de blir skilt, er begge fri til å gifte seg igjen når skilsmissen er et faktum.

På den annen side kan det være at den uskyldige ektefellen ønsker å bevare ekteskapet og sier at hun er villig til å tilgi ektemannen. Men hva om den utro ektemannen ikke vil ta imot sin kones tilgivelse og tar ut skilsmisse på egen hånd? Fordi hun er villig til å tilgi ham og fortsette ekteskapet, er han bibelsk sett ikke fri til å gifte seg igjen. Hvis han bestemmer seg for å gifte seg med en annen selv om han ikke er fri til å gjøre det, begår han utroskap på nytt. Det vil derfor igjen være nødvendig å nedsette et domsutvalg som skal behandle hans synd. – 1. Kor 5:1, 2; 6:9, 10.

Når en mann som bibelsk sett ikke er fri til å gifte seg igjen, likevel gjør det, hvordan vil menigheten da se på det tidligere ekteskapet og det nye ekteskapet? Er det tidligere ekteskapet fortsatt gyldig fra et bibelsk synspunkt? Kan den uskyldige ektefellen fortsatt avgjøre om hun vil tilgi sin tidligere ektemann eller ikke? Vil menigheten se på det nye ekteskapet som et umoralsk forhold?

Før så menigheten på det nye ekteskapet som et umoralsk forhold så lenge den uskyldige ektefellen var i live, fortsatte å være ugift og ikke begikk seksuell umoral. Men Jesus fokuserte ikke på den uskyldige ektefellen da han drøftet skilsmisse og det å gifte seg på nytt. Poenget hans var at en mann som skiller seg uten bibelsk grunn og så gifter seg med en annen, begår utroskap. I et slikt tilfelle vil skilsmissen og det nye ekteskapet, som Jesus sidestilte med utroskap, oppløse det tidligere ekteskapet.

«Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn seksuell umoral og gifter seg med en annen, begår utroskap.» – Matt 19:9

Når en mann skiller seg fra sin kone og gifter seg på nytt, er det ikke lenger mulig for hans tidligere kone, den uskyldige parten, å velge om hun vil tilgi ham eller ikke. Hun slipper altså å ta denne vanskelige avgjørelsen. Og menighetens syn på det nye ekteskapet vil ikke være avhengig av om den uskyldige ektefellen senere dør, gifter seg på nytt eller begår seksuell umoral. b

I det eksemplet vi har sett på, hadde mannen vært utro, og det førte til skilsmisse. Hva om han ikke hadde vært utro, men tok ut skilsmisse og så giftet seg på nytt? Eller hva om han ikke hadde begått seksuell umoral før skilsmissen, men gjorde det etter skilsmissen og så giftet seg på nytt, selv om hans kone var villig til å tilgi ham? I alle disse eksemplene vil skilsmissen og det nye ekteskapet, som utgjør utroskap, oppløse det tidligere ekteskapet. Det nye ekteskapet er juridisk bindende. Vakttårnet for 15. mai 1980, side 31, sa det slik: «Etter at han nå har inngått et nytt ekteskap, kan han naturligvis ikke bare gjøre slutt på det og begynne igjen der hvor han slapp. Hans tidligere ekteskap endte med ekteskapsbrudd og skilsmisse, og han inngikk et nytt ekteskap.»

Denne justerte forståelsen betyr ikke at vi ser på ekteskapet som mindre hellig eller på utroskap som mindre alvorlig. En mann som skiller seg fra sin kone uten bibelsk grunn og så gifter seg med en annen uten å være bibelsk sett fri til det, begår utroskap, og hans synd må behandles av et domsutvalg. (Hvis den nye ektefellen er en kristen, begår hun også utroskap, og hennes synd må behandles av et domsutvalg.) Selv om det nye ekteskapet ikke vil bli sett på som et umoralsk forhold, vil det gå mange år før mannen er kvalifisert til å få spesielle privilegier i menigheten. Han kan ikke lenger ha et dårlig rykte på grunn av overtredelsen og den skammen den førte med seg, og andre må ha fått tilbake respekten for ham. Før de eldste lar ham få noen privilegier, vil de dessuten ta hensyn til hvordan det nå går med hans tidligere kone, som han kanskje utsatte for et utspekulert svik, og til hvordan det går med eventuelle mindreårige barn som han kanskje har forlatt. – Mal 2:14–16.

I betraktning av de alvorlige konsekvensene det får å skille seg på ubibelsk grunnlag og gifte seg på nytt, må alle kristne passe på at de ser på ekteskapet som hellig, slik Jehova gjør. – Fork 5:4, 5; Hebr 13:4.

a For enkelhets skyld omtaler vi den utro ektefellen som mann og den uskyldige ektefellen som kvinne. Men ifølge Markus 10:11, 12 gjorde Jesus det klart at den veiledningen han ga i dette spørsmålet, gjelder både menn og kvinner.

b Dette er en justering av vår tidligere forståelse, som gikk ut på at et slikt ekteskap skulle ses på som et umoralsk forhold (også kalt «utuktig ekteskap») helt til den uskyldige ektefellen døde, giftet seg på nytt eller begikk seksuell umoral.