1, 2. Hva håpet antagelig Peter da Jesus talte i Kapernaum, men hva skjedde isteden?

PETER så spent på ansiktene til Jesu tilhørere i synagogen i Kapernaum. Det var denne byen Peter bodde i. Det var her han drev fiske, ved den nordlige bredden av Galilea-sjøen. Mange av hans venner, slektninger, arbeidskamerater og kunder bodde også her. Peter håpet helt sikkert at disse menneskene skulle få samme syn på Jesus som han hadde, og at de skulle føle den samme glede som han følte når han lærte om Guds rike av den største av alle lærere. Men det så ikke ut til at det kom til å skje denne dagen.

² Mange hadde sluttet å høre etter. Noen mumlet forarget og kom med innvendinger mot det Jesus sa. Men det som bekymret Peter mest, var den måten noen av Jesu egne disipler reagerte på. Ansiktene deres bar ikke lenger preg av begeistring over å lære, av entusiasme over å oppdage noe viktig, av glede over å få kunnskap om sannheten. Nå virket de opprørt, ja til og med bitre. Noen tok til orde og sa at Jesu tale var sjokkerende. Fordi de ikke ville høre mer, forlot de synagogen – og de sluttet også å følge Jesus. – Les Johannes 6:60, 66.

3. Hva hjalp Peters tro ham til å gjøre en rekke ganger?

³ Dette var en vanskelig tid for Peter og de andre apostlene. Peter forstod ikke helt det Jesus sa den dagen. Han skjønte utvilsomt at Jesu ord kunne virke støtende hvis man tok dem bokstavelig. Hva ville Peter gjøre? Det var ikke første gang hans lojalitet mot hans Herre ble satt på prøve, og det skulle heller ikke bli den siste. La oss se hvordan Peters tro hjalp ham til å takle slike utfordringer og forbli lojal.

4, 5. Hvordan hadde Jesus flere ganger handlet annerledes enn folk forventet?

⁴ Peter ble ofte overrasket over Jesus. Gang på gang handlet  og snakket hans Herre på en måte som var helt annerledes enn det folk forventet. Dagen før hadde Jesus på mirakuløst vis mettet en folkemengde på flere tusen. Derfor hadde de forsøkt å gjøre ham til konge. Men han overrasket mange ved å trekke seg tilbake og be disiplene om å gå om bord i en båt og dra over til Kapernaum. Da disiplene var på vei over Galilea-sjøen om natten, overrasket Jesus dem igjen ved å gå på den opprørte sjøen, og han gav Peter en viktig leksjon i tro.

⁵ Neste morgen fant de snart ut at folkeskarene hadde fulgt etter dem til den andre siden av innsjøen. Men folk ble tydeligvis drevet av et ønske om å se Jesus skaffe til veie mer mat på mirakuløst vis, ikke av hunger etter åndelige sannheter. Jesus irettesatte dem for deres materialistiske innstilling. (Joh 6:25–27) Denne drøftelsen fortsatte i synagogen i Kapernaum, hvor Jesus igjen gjorde noe annet enn forventet i et forsøk på å lære dem en viktig sannhet som det kunne være vanskelig å forstå.

6. Hvordan illustrerte Jesus sitt poeng, og hvordan reagerte tilhørerne?

⁶ Jesus ønsket ikke at disse menneskene bare skulle se på ham som en som kunne gi dem bokstavelig mat, men som en gave fra Gud av stor åndelig verdi – den som ved sitt liv og sin død som menneske ville gjøre det mulig for andre å oppnå evig liv. Han fortalte derfor en illustrasjon der han sammenlignet seg selv med manna, det brødet som kom ned fra himmelen på Moses’ tid. Da noen kom med innvendinger, brukte han et sterkt bilde – han forklarte at det var nødvendig å spise hans kjød, hans legeme, og drikke hans blod for å oppnå liv. Da kom folk med enda sterkere innvendinger. Noen sa: «Denne tale er sjokkerende; hvem kan høre på den?» Mange av Jesu egne disipler bestemte seg for å slutte å følge ham. * – Joh 6:48–60, 66.

7, 8. (a) Hva forstod Peter ennå ikke om Jesu rolle? (b) Hvordan besvarte Peter det spørsmålet Jesus stilte apostlene?

⁷ Hva ville Peter gjøre? Det Jesus sa, forvirret sikkert ham også. Han forstod ennå ikke at Jesus måtte dø for å kunne gjennomføre Guds vilje. Følte Peter seg fristet til å luske bort i likhet med de vinglete disiplene som forlot Jesus den dagen? Nei. Det var noe viktig som skilte Peter fra disse mennene. Hva var det?

⁸ Jesus vendte seg til apostlene og sa: «Dere vil vel ikke gå, dere også?» (Joh 6:67) Han snakket til alle tolv, men det var Peter  som svarte. Det var ofte slik. Peter kan ha vært den eldste av dem. Uansett var han den mest frimodige. Det ser ut til at Peter sjelden nølte med å si hva han tenkte. I dette tilfellet kom han med denne vakre og uforglemmelige uttalelsen: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.» – Joh 6:68.

9. Hvordan viste Peter lojalitet mot Jesus?

⁹ Rører ikke disse ordene ved hjertet ditt? Peters tro på Jesus hadde hjulpet ham til å tilegne seg en svært verdifull egenskap – lojalitet. Peter så tydelig at Jesus var den eneste Frelseren Jehova hadde tilveiebrakt, og at Jesus frelste ved hjelp av sine ord – det han lærte andre om Guds rike. Peter visste at selv om det var visse ting han ikke forstod, så var det ikke noe annet sted han kunne gå hvis han ønsket å oppnå Guds gunst og bli velsignet med evig liv.

10. Hvordan kan vi etterligne Peters lojalitet i dag?

¹⁰ Er det slik du også føler det? Det er dessverre mange i vår tid som sier at de elsker Jesus, men som svikter når deres lojalitet blir satt på prøve. Sann lojalitet mot Kristus krever at vi har det samme synet på Jesu lære som Peter hadde. Vi må få kunnskap om den, forstå den og leve etter den – også når vi blir overrasket fordi det vi lærer, ikke harmonerer med det vi forventer eller personlig foretrekker. Det er bare ved å være lojale vi kan ha håp om å oppnå det evige liv, som Jesus ønsker å gi oss. – Les Salme 97:10.

11. Hvilken tur tok Jesus sine etterfølgere med på? (Se også fotnoten.)

¹¹ Kort tid etter disse travle dagene tok Jesus apostlene og noen av disiplene med seg på en lang tur nordover. Den snødekte toppen av Hermon-fjellet, som lå ved den nordlige grensen for det lovte land, var noen ganger synlig helt fra den klare, blå Galilea-sjøen. Fjellet ruvet stadig høyere foran dem etter hvert som de tok seg fram i det stigende terrenget opp til landsbyene ved Cæsarea Filippi. * I disse vakre omgivelsene, med utsikt over store deler av det lovte land mot sør, stilte Jesus sine etterfølgere et viktig spørsmål.

12, 13. (a) Hvorfor ønsket Jesus å vite hvordan folkeskarene så på ham? (b) Hvordan viste Peter ekte tro ved det han sa til Jesus?

¹² «Hvem sier folkeskarene at jeg er?» spurte han. Vi kan  formelig se for oss Peter da han så inn i Jesu observante øyne og igjen merket sin Herres vennlighet og skarpe, klare forstand. Jesus var interessert i hvilke konklusjoner hans tilhørere trakk ut fra det de så og hørte. Jesu disipler svarte på spørsmålet ved å gjenta noen av de vanlige misoppfatningene med hensyn til hvem Jesus var. Men Jesus ville vite mer. Hadde hans nærmeste etterfølgere de samme misoppfatningene? «Men dere, hvem sier dere at jeg er?» spurte han. – Luk 9:18–20.

¹³ Igjen reagerte Peter raskt. Han sa klart og tydelig det som mange av dem hadde kommet til: «Du er Kristus, den levende Guds Sønn.» Vi kan se for oss at Jesus gav Peter et anerkjennende smil idet han roste ham varmt. Jesus minnet Peter om at det var Jehova Gud – ikke noe menneske – som hadde gjort denne viktige sannheten så klar for dem som hadde ekte tro. Peter var blitt i stand til å forstå en av de største sannheter som Jehova til da hadde åpenbart – hvem som var den lenge lovte Messias, eller Kristus! – Les Matteus 16:16, 17.

14. Hvilke viktige privilegier fikk Peter av Jesus?

¹⁴ Kristus var i en gammel profeti blitt omtalt som en stein som bygningsmennene ville forkaste. (Sal 118:22; Luk 20:17) Med slike profetier i tankene åpenbarte Jesus at Jehova skulle grunnlegge en menighet på akkurat den steinen, eller klippen, som Peter nettopp hadde identifisert. Så gav han Peter noen svært viktige privilegier i denne menigheten. Han satte ham ikke over de andre apostlene, som noen mener, men han gav ham ansvarsoppgaver. Han gav Peter «himlenes rikes nøkler». (Matt 16:19) Peter skulle få det privilegium å åpne veien for at tre forskjellige grupper mennesker kunne komme inn i Guds rike – først jøder, så samaritaner og til slutt hedninger, eller ikke-jøder.

15. Hva fikk Peter til å refse Jesus, og hva var det han sa?

¹⁵ Senere sa Jesus imidlertid at de som ble gitt mye, hadde mer å stå til regnskap for, og sannheten i de ordene blir bekreftet i Peters tilfelle. (Luk 12:48) Jesus fortsatte å åpenbare viktige sannheter om Messias, deriblant det at han snart skulle lide og dø i Jerusalem. Peter ble forferdet over å høre dette. Han tok Jesus til side og refset ham ved å si: «Vær god mot deg selv, Herre; det skal slett ikke gå deg slik.» – Matt 16:21, 22.

16. Hvordan tilretteviste Jesus Peter, og hva kan vi alle lære av det han sa?

 ¹⁶ Peter mente det sikkert godt, så Jesu reaksjon må ha kommet som en overraskelse. Jesus vendte ryggen til Peter, så på de andre disiplene – som sannsynligvis hadde tenkt noe lignende – og sa: «Vik bak meg, Satan! Du er en snublestein for meg, for du tenker ikke Guds tanker, men menneskers.» (Matt 16:23; Mark 8:32, 33) Jesu ord inneholder praktisk veiledning for oss alle. Det er bare så altfor lett å la en menneskelig tankegang gå foran Guds måte å tenke på. Hvis vi gjør det, kan vi, selv om vi mener det godt, uforvarende komme til å fremme Satans hensikt istedenfor Guds. Men hvordan reagerte Peter?

17. Hva mente Jesus da han sa til Peter: «Vik bak meg»?

¹⁷ Peter må ha forstått at Jesus ikke mente at han bokstavelig talt var Satan Djevelen. Jesus snakket tross alt ikke til Peter på samme måte som han hadde snakket til Satan. Til Satan hadde Jesus sagt: «Gå bort.» (Matt 4:10) Men til Peter sa han: «Vik bak meg.» Jesus forkastet ikke denne apostelen, som han så at det var mye godt i, men han korrigerte hans uriktige tankegang i denne saken. Det er ikke vanskelig å forstå at Peter måtte slutte å være en snublestein foran sin Herre og heller vike bak ham som en etterfølger som støttet ham.

18. Hvordan viste Peter at han var lojal, og hvordan kan vi etterligne ham?

¹⁸ Begynte Peter å argumentere, eller ble han sint eller fornærmet? Nei, han tok ydmykt imot tilrettevisning. På den måten viste han nok en gang at han var lojal. Alle som følger Kristus, trenger tilrettevisning fra tid til annen. Det er bare hvis vi ydmykt godtar tukt og lærer av den, at vi kan få et stadig nærere forhold til Jesus Kristus og hans Far, Jehova Gud. – Les Ordspråkene 4:13.

19. Hvilken oppsiktsvekkende uttalelse kom Jesus med, og hva kan Peter ha lurt på?

¹⁹ Jesus kom snart med en annen oppsiktsvekkende uttalelse: «Jeg sier dere i sannhet at det er noen av dem som står her, som slett ikke skal smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.» (Matt 16:28) Disse ordene gjorde  helt sikkert Peter nysgjerrig. Hva mente Jesus med dette? Kanskje Peter lurte på om den strenge tilrettevisningen han nettopp hadde fått, betydde at han ikke ville få slike spesielle privilegier.

20, 21. (a) Beskriv det synet Peter fikk se. (b) Hvordan bidrog samtalen mellom skikkelsene i synet til å korrigere Peter?

²⁰ Men en ukes tid senere tok Jesus med seg Jakob, Johannes og Peter opp på «et høyt fjell» – kanskje Hermon-fjellet – som lå noen kilometer unna. Det var sannsynligvis natt, for de tre mennene kjempet for å holde seg våkne. Men da Jesus bad, skjedde det noe som gjorde at all døsighet forsvant. – Matt 17:1; Luk 9:28, 29, 32.

²¹ Jesus ble forvandlet framfor dem. Ansiktet hans begynte å stråle helt til det var like skinnende som solen. Klærne hans ble også skinnende hvite. Så viste det seg to skikkelser sammen med Jesus. Den ene representerte Moses og den andre Elia. De  samtalte med ham om «hans bortgang, som han skulle fullbyrde i Jerusalem» – tydeligvis hans død og oppstandelse. Det hadde åpenbart vært uriktig av Peter å benekte at Jesus hadde en slik smertefull opplevelse i vente! – Luk 9:30, 31.

22, 23. (a) Hvordan viste Peter at han var en entusiastisk og varm person? (b) Hvilken annen belønning fikk Peter, Jakob og Johannes den natten?

²² Peter følte seg tilskyndt til på en eller annen måte å delta i dette usedvanlige synet – og kanskje forlenge det. Det så ut som om Moses og Elia var i ferd med å skille lag med Jesus. Peter sa derfor: «Lærer, det er godt for oss å være her, så la oss reise tre telt, ett til deg og ett til Moses og ett til Elia.» Disse skikkelsene i synet, som representerte to av Jehovas tjenere som hadde vært døde i lang tid, trengte naturligvis ikke noe telt. Peter visste egentlig ikke hva han sa. Men føler du ikke godhet for denne mannen og hans entusiasme og varme? – Luk 9:33.

²³ Peter, Jakob og Johannes fikk enda en belønning den natten. Det dannet seg en sky, som begynte å overskygge dem på fjellet. Fra skyen kom det en røst – Jehova Guds røst! Jehova sa: «Dette er min Sønn, han som er blitt utvalgt. Hør ham!» Så var synet over, og de var alene sammen med Jesus på fjellet. – Luk 9:34–36.

24. (a) Hvordan hadde Peter utbytte av synet av forvandlingen? (b) Hvordan kan vi ha utbytte av dette synet i dag?

²⁴ Dette synet av forvandlingen var virkelig en storslått gave for Peter – og for oss! Flere tiår senere skrev han om det privilegiet han fikk den natten, da han fikk et forhåndsglimt av Jesus som en strålende, himmelsk Konge og ble ‘øyenvitne til hans storhet’. Dette synet bekreftet mange profetier i Guds Ord og styrket Peters tro med tanke på de prøvelsene han hadde i vente. (Les 2. Peter 1:16–19.) Slik kan det også virke på oss hvis vi i likhet med Peter forblir lojale mot den Herre som Jehova har satt over oss, lærer av ham, godtar den tukt og tilrettevisning han gir, og ydmykt følger ham dag etter dag.