1, 2. (a) På hvilken måte hilste en besøkende på Maria? (b) I hvilken forstand stod Maria ved en korsvei i livet?

MARIA så opp og gjorde store øyne da den besøkende kom inn i hjemmet hennes. Han spurte ikke etter faren eller moren. Det var henne han hadde kommet for å treffe! Han kunne ikke være fra Nasaret; det var hun sikker på. I en så liten by skilte fremmede seg ut. Denne besøkende ville forresten ha skilt seg ut overalt. Han henvendte seg til Maria på en måte som var helt spesiell. Han sa: «Vær hilset, du høyt begunstigede; Jehova er med deg.» – Les Lukas 1:26–28.

² På denne måten introduserer Bibelen Maria, datter av Heli. Hun bodde i byen Nasaret i Galilea. Vi møter henne på et tidspunkt da hun står ved en viktig korsvei i livet. Hun var forlovet med tømmermannen Josef, som ikke var velstående, men som hadde en sterk tro på Jehova. Det kan derfor ha sett ut til at hennes kurs i livet var tydelig staket ut – hun skulle leve et enkelt liv som Josefs kone, være en god hjelper for sin mann og sammen med ham oppdra de barna de ville få. Men plutselig kom denne besøkende og gav henne et oppdrag fra Gud, et ansvarsfullt oppdrag som ville forandre hele livet hennes.

3, 4. Hva må vi se bort fra for å bli kjent med Maria, og hva må vi fokusere på?

³ Mange blir overrasket over å få vite at Bibelen ikke forteller mye om Maria. Den sier lite om hennes bakgrunn, enda mindre om hennes personlighet og ingenting om hennes utseende. Men det Guds Ord sier om henne, er likevel svært opplysende.

⁴ Hvis vi skal bli kjent med Maria, kan vi ikke la oss lede av de mange forestillingene om henne som forskjellige religionssamfunn framholder. La oss derfor se bort fra alle de bildene og alle de marmor- og gipsfigurene som skal forestille henne. La oss også se bort fra alle de innviklede læresetningene og dogmene som har ført til at denne ydmyke kvinnen har fått slike opphøyde titler som «Guds mor» og «Himmeldronningen». La oss isteden fokusere på det som egentlig framgår av Bibelens beretning. Det gir oss en  meget verdifull innsikt i hennes tro og viser hvordan vi kan etterligne den.

5. (a) Hva kan vi lære av Marias reaksjon på Gabriels hilsen? (b) Hvilket viktig poeng kan vi lære av Marias eksempel?

⁵ Den som kom på besøk til Maria, var ikke et menneske. Det var engelen Gabriel. Da han tiltalte Maria som «du høyt begunstigede», ble hun «meget urolig» og lurte på hva denne uvanlige hilsenen skulle bety. (Luk 1:29) Høyt begunstiget av hvem? Maria regnet ikke med å bli høyt begunstiget av mennesker. Men engelen siktet til det å ha Jehova Guds gunst, og det betydde mye for henne. Hun hadde imidlertid ikke en stolt holdning; hun tok ikke for gitt at hun hadde Guds gunst. Hvis vi går inn for å oppnå Guds gunst og velvilje og aldri hovmodig forutsetter at dette er noe vi allerede har, kan vi lære noe viktig som den unge Maria fullt ut forstod. Gud står de hovmodige imot, men elsker og støtter de ydmyke. – Jak 4:6.

6. Hvilket privilegium holdt engelen fram for Maria?

⁶ Maria ville trenge en slik ydmykhet, for engelen holdt fram et nesten ufattelig privilegium for henne. Han fortalte henne at hun skulle få et barn som skulle bli det viktigste av alle mennesker. Gabriel sa: «Jehova Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal herske som konge over Jakobs hus for evig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» (Luk 1:32, 33) Maria kjente uten tvil til det løftet Gud over tusen år tidligere hadde gitt David – nemlig at en av hans etterkommere skulle herske for evig. (2. Sam 7:12, 13) Hennes sønn skulle altså bli Messias, som Guds folk i århundrer hadde ventet på!

7. (a) Hva forteller Marias spørsmål om henne? (b) Hva kan de unge i dag lære av Maria?

⁷ Og ikke nok med det – engelen fortalte henne at hennes sønn skulle «kalles Den Høyestes Sønn». Hvordan kunne en kvinne på jorden føde Guds Sønn? Hvordan kunne Maria i det hele tatt få en sønn? Hun var forlovet med Josef, men de var ikke gift ennå. Dette var noe Maria ganske åpent spurte om: «Hvordan skal dette gå til, når jeg ikke har omgang med en mann?» (Luk 1:34) Legg merke til at Maria ikke skammet seg det minste over at hun var jomfru. Nei, hun verdsatte sin moralske renhet. I dag er det mange ungdommer som er ivrige etter å debutere seksuelt, og som er snare  til å latterliggjøre dem som bevarer sin jomfruelighet. Verden har virkelig forandret seg. Men Jehova har ikke forandret seg. (Mal 3:6) Han verdsetter dem som følger hans moralnormer, akkurat som han gjorde på Marias tid. – Les Hebreerne 13:4.

8. Hvordan kunne Maria føde et fullkomment barn selv om hun var ufullkommen?

⁸ Selv om Maria var en trofast tjener for Gud, var hun et ufullkomment menneske. Hvordan kunne hun da føde et fullkomment barn, Guds Sønn? Gabriel forklarte: «Hellig ånd skal komme over deg, og kraft fra Den Høyeste skal overskygge deg. Derfor skal også det som blir født, kalles hellig, Guds Sønn.» (Luk 1:35) Hellighet har med renhet å gjøre. Normalt fører mennesker sin urene, syndige tilstand videre til sine barn. Men i dette tilfellet ville Jehova gjøre et helt spesielt mirakel. Han ville overføre sin Sønns liv fra himmelen til Marias morsliv og så benytte sin virksomme kraft, eller hellige ånd, til å «overskygge» Maria og på den måten beskytte barnet mot ethvert spor av synd. Trodde Maria på engelens løfte? Hvordan reagerte hun?

9. (a) Hvorfor er skeptikernes tvil når det gjelder beretningen om Maria, uberettiget? (b) På hvilken måte styrket Gabriel Marias tro?

⁹ Skeptikere, deriblant noen av kristenhetens teologer, har store problemer med å tro at en jomfru kunne føde et barn. Til tross for all sin utdannelse har de ikke forstått den enkle sannhet at «ingen erklæring vil være umulig for Gud», slik Gabriel uttrykte det. (Luk 1:37) Maria godtok Gabriels ord som sannhet, for hun var en ung kvinne med sterk tro. Men hun var ikke lettroende. Som ethvert annet tenkende menneske hadde Maria behov for å bygge sin tro på fakta. Gabriel var villig til å gi henne en konkret opplysning som kunne styrke grunnlaget for hennes tro. Han fortalte henne om hennes eldre slektning Elisabet, som var kjent som en kvinne som ikke kunne få barn. Gud hadde på mirakuløst vis gjort det mulig for henne å bli gravid!

10. Hvorfor bør vi ikke tro at det privilegiet Maria fikk, ikke innebar bekymringer eller vanskeligheter?

¹⁰ Hva skulle Maria nå gjøre? Hun hadde fått sitt oppdrag, og hun hadde et overbevisende grunnlag for å tro at Gud ville gjøre alt det Gabriel hadde sagt. Vi bør ikke tro at dette privilegiet ikke innebar bekymringer eller vanskeligheter for henne. Én ting var at hun hadde sin forlovelse med Josef å tenke på. Ville han fortsatt være villig til å gifte seg med henne når han fikk vite at hun var gravid? Noe annet var at selve oppdraget må ha fortont seg som et overveldende ansvar. Hun skulle bære den mest verdifulle av alle  Guds skapninger – Guds egen elskede Sønn – under sitt hjerte. Hun skulle ta hånd om ham mens han var et hjelpeløst spedbarn, og beskytte ham i en ond verden. Det var virkelig et stort ansvar!

11, 12. (a) Hvordan har selv sterke, trofaste menn noen ganger reagert når de har fått utfordrende oppdrag fra Gud? (b) Hva forteller det svaret Maria gav Gabriel, om henne?

¹¹ Bibelen viser at selv sterke, trofaste menn noen ganger har nølt med å påta seg utfordrende oppdrag fra Gud. Moses innvendte at han ikke var veltalende nok til å være Guds talsmann. (2. Mos 4:10) Jeremia mente at han var for ung til å påta seg den oppgaven Gud hadde gitt ham, og sa: «Jeg er bare en gutt.» (Jer 1:6) Og Jona rømte fra sitt oppdrag! (Jona 1:3) Hvordan reagerte Maria?

¹² Hennes enkle svar, som gjenspeiler hennes ydmykhet og lydighet, gjør inntrykk på alle troende mennesker. Hun sa til Gabriel: «Se, Jehovas slavepike! Måtte det skje med meg i samsvar med din erklæring.» (Luk 1:38) En slavepike var den som stod lavest blant tjenestefolkene; hennes liv lå helt og holdent i hennes herres hender. Det var slik Maria følte det i forholdet til sin Herre, Jehova. Hun visste at hun var trygg i hans hender, at han er lojal mot dem som er lojale mot ham, og at han ville velsigne henne når hun gjorde sitt beste i forbindelse med dette utfordrende oppdraget. – Sal 18:25.

13. Hvordan kan vi ha nytte av Marias eksempel hvis vi synes at noe Gud ber oss om å gjøre, virker vanskelig eller til og med umulig?

¹³ Noen ganger ber Gud oss om å gjøre noe som vi synes kan virke vanskelig eller til og med umulig. Men i sitt Ord gir han oss gode grunner til å stole på ham, til å legge alt i hans hender, slik Maria gjorde. (Ordsp 3:5, 6) Vil vi gjøre det? I så fall vil han lønne oss og derved gi oss grunnlag for å bygge opp en enda sterkere tro på ham.

14, 15. (a) Hvordan ble Maria belønnet av Jehova da hun besøkte Elisabet og Sakarja? (b) Hva forteller Marias uttalelse i Lukas 1:46–55 om henne?

¹⁴ Det Gabriel sa om Elisabet, betydde mye for Maria. Av alle kvinner i verden var det ingen som kunne forstå hennes situasjon bedre enn Elisabet. Maria skyndte seg av gårde til Judas fjellområde, en reise som kan ha tatt tre–fire dager. Da hun kom inn i hjemmet til Elisabet og hennes mann, presten Sakarja, belønnet Jehova henne med enda et pålitelig vitnesbyrd for å styrke hennes tro. Elisabet hørte Marias hilsen og kjente straks at det barnet hun  ventet, hoppet av glede. Hun ble fylt med hellig ånd og omtalte Maria som «min Herres mor». Gud hadde åpenbart for Elisabet at Marias sønn skulle bli hennes Herre, Messias. Hun ble dessuten inspirert til å rose Maria for hennes tro og lydighet og sa: «Lykkelig er også hun som trodde.» (Luk 1:39–45) Ja, alt det Jehova hadde lovt Maria, ville komme til å skje!

¹⁵ Det Maria nå sa, er blitt omhyggelig bevart i Guds Ord. (Les Lukas 1:46–55.) Dette er den aller lengste uttalelsen fra Maria som er gjengitt i Bibelen, og den forteller mye om henne. Det at hun lovpriser Jehova for at han har velsignet henne med det privilegium å bli mor til Messias, forteller om hennes takknemlighet og  verdsettelse. Det hun sier, vitner om dybden av hennes tro – hun sier at Jehova ydmyker de hovmodige og mektige og hjelper de ringe og fattige som ønsker å tjene ham. Uttalelsen gir også en pekepinn om omfanget av hennes kunnskap. Det er blitt anslått at hun her refererer over 20 ganger til De hebraiske skrifter! *

16, 17. (a) Hvordan viste Maria og hennes sønn at de hadde en innstilling som vi bør etterligne? (b) Hvilken verdifull gave blir vi minnet om når vi leser om Marias besøk hos Elisabet?

¹⁶ Det er tydelig at Maria tenkte grundig over Guds Ord. Men hun bevarte en ydmyk holdning og foretrakk å gjengi tanker fra Skriftene framfor å holde fram tanker som kom fra henne selv. Den sønnen som nå vokste i hennes morsliv, skulle en dag vise at han hadde den samme innstillingen. Han sa: «Det jeg lærer, er ikke mitt, men hører ham til som har sendt meg.» (Joh 7:16) Vi gjør vel i å spørre oss selv: Viser jeg en lignende respekt og ærbødighet for Guds Ord? Eller foretrekker jeg mine egne synspunkter og ideer? Det er ikke tvil om at Maria hadde en riktig holdning.

¹⁷ Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder, noe som helt sikkert var til stor oppmuntring for begge to. (Luk 1:56) Den rørende beretningen om dette besøket minner oss om hvilken verdifull gave et vennskap kan være. Hvis vi går inn for å få venner som virkelig elsker vår Gud, Jehova, vil vi uten tvil vokse åndelig sett og komme i et nærere forhold til ham. (Ordsp 13:20) Til slutt var tiden inne til at Maria måtte dra hjem. Hva ville Josef si når han fikk vite at hun var gravid?

18. Hva fortalte Maria til Josef, og hvordan reagerte han?

¹⁸ Maria måtte naturligvis snakke med Josef, og hun ventet sikkert ikke til det var synlig at hun var gravid. Før hun snakket med ham, kan hun ha lurt på hvordan denne rettskafne og gudfryktige mannen ville reagere på det hun hadde å fortelle ham. Men hun gikk til ham og fortalte ham alt som hadde hendt med henne. Tenk deg hvor vanskelig situasjonen må ha vært for Josef. Han ønsket å tro på Maria, som han var så glad i, men det så ut til at hun hadde vært utro mot ham. Bibelen sier ikke noe om hvilke tanker som gikk gjennom hodet hans, eller hvordan han resonnerte. Det den sier, er at han bestemte seg for å skille seg fra henne, for den gangen ble forlovede par betraktet som om de var gift. Men han ville ikke utsette henne for offentlig skam og ønsket å unngå skandale,  så han bestemte seg for å skille seg fra henne i hemmelighet. (Matt 1:18, 19) Det må ha gjort Maria vondt å se hvordan denne eksepsjonelle situasjonen gikk inn på denne gode mannen. Likevel ble hun ikke bitter.

19. Hvordan hjalp Jehova Josef til å gjøre det som var riktig?

¹⁹ Jehova hjalp Josef på en vennlig måte til å finne ut hva som var riktig å gjøre. I en drøm fortalte Guds engel ham at Maria virkelig var blitt gravid ved et mirakel. Det må ha vært en stor lettelse for Josef. Han gjorde nå det Maria hadde gjort helt fra begynnelsen av – han handlet i samsvar med Jehovas ledelse. Han giftet seg med Maria, og han forberedte seg på det enestående ansvar å ta seg av Jehovas Sønn. – Matt 1:20–24.

20, 21. Hva kan de som er gift, og de som tenker på å gifte seg, lære av Maria og Josef?

²⁰ De som er gift – og de som tenker på å gifte seg – kan lære mye av dette unge paret, som levde for to tusen år siden. Når Josef så hvordan hans unge kone tok seg av sine oppgaver som mor, var han helt sikkert glad for at Jehovas engel hadde veiledet ham. Josef må ha forstått hvor viktig det er å sette sin lit til Jehova når man skal treffe viktige avgjørelser. (Sal 37:5; Ordsp 18:13) Han fortsatte uten tvil å tenke seg godt om og å vise hensyn når han senere skulle treffe avgjørelser som familiens overhode.

²¹ Hva kan vi lære av at Maria var villig til å gifte seg med Josef? Selv om han til å begynne med syntes det var vanskelig å forstå at det hun fortalte, var sant, ventet hun på at han skulle treffe en beslutning, for han var den som skulle bli familiens overhode. Hun lærte noe av dette, og det kan kristne kvinner i dag også gjøre. Dessuten lærte nok disse hendelsene både Josef og Maria mye om betydningen av åpen og ærlig kommunikasjon. – Les Ordspråkene 15:22.

22. Hva var grunnlaget for Josef og Marias ekteskap, og hva lå foran dem?

²² Da dette unge paret giftet seg, hadde de et svært godt grunnlag for sitt ekteskap. De elsket begge Jehova Gud over alt annet og ønsket å behage ham som ansvarlige og omsorgsfulle foreldre. De hadde større velsignelser i vente – og også større utfordringer. De skulle oppdra Jesus, som skulle vokse opp til å bli det største menneske som noen gang har levd.