Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

KAPITTEL SJU

Han ‘vokste opp hos Jehova’

Han ‘vokste opp hos Jehova’

1, 2. Hva var situasjonen da Samuel skulle tale til israelittene, og hvorfor var det behov for at han fikk dem til å vise anger?

SAMUEL stod foran folket og betraktet ansiktene deres. På oppfordring fra denne trofaste mannen, som hadde tjent som profet og dommer i flere tiår, hadde hele folket samlet seg i byen Gilgal. Det var mai eller juni ifølge vår kalender; den tørre årstiden hadde begynt. Markene i området var gylne – hveten var klar til innhøsting. Stillheten senket seg over forsamlingen. Hvordan skulle Samuel nå hjertet deres?

2 Folket forstod ikke hvilken alvorlig situasjon de var i. De hadde forlangt å få en jordisk konge over seg. De forstod ikke at de hadde vist stor mangel på respekt for sin Gud, Jehova, og for hans profet. De hadde i virkeligheten forkastet Jehova som sin Konge! Hvordan skulle Samuel få dem til å vise anger?

Det vi leser om Samuels barndom, kan lære oss mye om hvordan vi kan bygge opp troen på Jehova til tross for dårlig påvirkning

3, 4. (a) Hvorfor nevnte Samuel sin ungdom? (b) Hvorfor kan vi ha nytte av å se på Samuels eksempel når det gjelder tro?

3 Samuel begynte å tale. «Jeg . . . er blitt gammel og grå», sa han til folket. Det grå håret gav ekstra tyngde til ordene hans. Så sa han: «Jeg har vandret foran dere fra min ungdom inntil denne dag.» (1. Sam 11:14, 15; 12:2) Selv om Samuel var gammel, hadde han ikke glemt sin ungdom. Han hadde fortsatt levende minner fra den tiden. På grunn av de avgjørelsene han hadde truffet i oppveksten, hadde han levd et liv fylt av tro og hengivenhet for sin Gud, Jehova.

4 Samuel måtte bygge opp sin tro og bevare den. Det gjorde han selv om han ofte var omgitt av troløse og illojale mennesker. Det er en like stor utfordring å bygge opp troen i dag, for vi lever i en fordervet verden som mangler tro. (Les Lukas 18:8.) La oss se hva vi kan lære av Samuels eksempel. Vi begynner med det han opplevde som gutt.

«Gjorde tjeneste framfor Jehova som gutt»

5, 6. På hvilken måte hadde Samuel en uvanlig barndom, men hvorfor var foreldrene hans sikre på at han ble tatt godt hånd om?

5 Samuel hadde en uvanlig barndom. Kort tid etter at han var blitt avvent, kanskje da han var tre år eller litt mer, begynte han sitt liv i tjenesten ved Jehovas hellige tabernakel i Sjilo, som lå over tre mil fra hjemmet hans i Rama. Foreldrene hans, Elkana og Hanna, viet ham til Jehova for at han skulle utføre en spesiell form for tjeneste. Han skulle være nasireer hele sitt liv. * Betydde dette at Samuel ble forstøtt og ikke ble vist kjærlighet av foreldrene sine?

6 På ingen måte. De visste at sønnen deres ville bli tatt vare på i Sjilo. Øverstepresten Eli sørget uten tvil for det, for Samuel samarbeidet nært med ham. Det var også en rekke kvinner som utførte forskjellige former for tjeneste ved tabernaklet, tydeligvis på en organisert måte. – 2. Mos 38:8; Dom 11:34–40.

7, 8. (a) Hvordan fikk Samuel kjærlig oppmuntring av foreldrene sine hvert år? (b) Hva kan foreldre i dag lære av Samuels foreldre?

7 Hanna og Elkana glemte dessuten aldri sin kjære førstefødte sønn, som ble født som svar på en bønn. Hanna hadde bedt til Gud om å få en sønn og lovt å vie ham til Gud for at han skulle leve et liv i hellig tjeneste. Hvert år når Hanna besøkte Samuel, hadde hun med seg en ny ermeløs overkledning som hun hadde laget med tanke på den tabernakeltjenesten han utførte. Den lille gutten satte helt sikkert stor pris på disse besøkene. Han var sikkert glad for den kjærlige oppmuntringen og veiledningen foreldrene gav ham når de lærte ham hvilket stort privilegium det var å tjene Jehova på dette helt spesielle stedet.

8 Foreldre i dag kan lære mye av Hanna og Elkana. Mange foreldre konsentrerer seg om barnas materielle behov og glemmer deres åndelige behov. Men Samuels foreldre satte åndelige ting først, noe som hadde stor betydning for hva slags menneske sønnen deres kom til å bli. – Les Ordspråkene 22:6.

9, 10. (a) Beskriv tabernaklet og den unge Samuels følelser for dette hellige stedet. (Se også fotnoten.) (b) Hva slags oppgaver kan Samuel ha hatt, og hvordan mener du at unge i dag kan følge hans eksempel?

9 Vi kan se for oss Samuel etter hvert som han ble større og utforsket åsene rundt Sjilo. Når han så ned på byen og den dalen som bredte seg ut nedenfor den, svulmet sikkert hjertet hans av glede og stolthet ved synet av Jehovas tabernakel. Tabernaklet var virkelig et hellig sted. * Det var blitt bygd omkring 400 år tidligere under ledelse av Moses og var det eneste senter for den rene tilbedelse av Jehova i hele verden.

10 Den unge Samuel ble glad i tabernaklet. I den beretningen han skrev senere, leser vi: «Samuel gjorde tjeneste framfor Jehova som gutt, og han hadde en efod av lin bundet om seg.» (1. Sam 2:18) Dette enkle, ermeløse plagget viste tydeligvis at Samuel hjalp prestene i tabernaklet. Samuel tilhørte ikke presteklassen, men hadde oppgaver som innbefattet å åpne dørene til tabernaklets forgård om morgenen og å hjelpe den aldrende Eli. Men enda han satte stor pris på disse privilegiene, følte han med tiden dyp uro i sitt uskyldige hjerte. Noe var fryktelig galt ved Jehovas hus.

Bevarte sin renhet til tross for moralsk forderv

11, 12. (a) Hva var den grunnleggende årsaken til Hofnis og Pinehas’ synder? (b) Hva slags onde og fordervede handlinger begikk Hofni og Pinehas ved tabernaklet? (Se også fotnoten.)

11 Samuel ble i ung alder vitne til direkte ondskap og moralsk forderv. Eli hadde to sønner, Hofni og Pinehas. I Samuels beretning står det: «Elis sønner [var] udugelige menn; de anerkjente ikke Jehova.» (1. Sam 2:12) De to tankene i dette verset er nær knyttet til hverandre. Hofni og Pinehas var «udugelige menn» – bokstavelig «belial-sønner» eller «verdiløshetens sønner» – fordi de ikke hadde noen respekt for Jehova. De brydde seg overhodet ikke om hans rettferdige normer og krav. Det var årsaken til alle de andre syndene de begikk.

12 Guds lov sa uttrykkelig hvilke oppgaver prestene hadde, og hvordan de skulle frambære ofre i tabernaklet, og det med god grunn. Disse ofrene var tiltak Gud hadde truffet for at folk skulle få sine synder tilgitt og bli betraktet som rene i hans øyne, slik at de kunne nyte godt av hans velsignelse og rettledning. Men Hofni og Pinehas fikk de andre prestene til å behandle offergavene på en svært respektløs måte. *

13, 14. (a) Hvordan må de onde handlingene ved tabernaklet ha gått ut over oppriktige mennesker? (b) Hvordan sviktet Eli, både som far og som øversteprest?

13 Forestill deg den unge Samuel når han med store øyne så at slike alvorlige hendelser bare fikk fortsette. Hvor mange fattige, ydmyke og undertrykte mennesker må han ikke ha sett komme til det hellige tabernaklet i håp om å få trøst og bli åndelig styrket, bare for å gå derfra skuffet, såret eller ydmyket? Og hvordan følte han det da han fikk vite at Hofni og Pinehas også ignorerte Jehovas lover for seksualmoral ved at de lå med noen av de kvinnene som tjente ved tabernaklet? (1. Sam 2:22) Han håpet kanskje at Eli skulle gjøre noe med situasjonen.

Samuel må ha følt dyp uro da han så ondskapen til Elis sønner

14 Eli var den som best burde være i stand til å ta tak i dette voksende problemet. Som øversteprest var han ansvarlig for det som skjedde ved tabernaklet. Som far var han forpliktet til å irettesette sønnene sine. Og det de gjorde, var jo til skade både for dem selv og for utallige andre i landet. Men Eli kom til kort i begge henseender – både som far og som øversteprest. Han gav bare sønnene sine en halvhjertet, mild irettesettelse. (Les 1. Samuelsbok 2:23–25.) Men sønnene hans fortjente en langt strengere straff. De begikk synder som det var dødsstraff for!

15. Hvilket kraftig budskap kunngjorde Jehova for Eli, og hvordan reagerte Elis familie på advarselen?

15 Det gikk så langt at Jehova sendte «en Guds mann», en ikke navngitt profet, til Eli for å uttale et kraftig domsbudskap. Jehova sa til Eli: «Du [fortsetter] å ære dine sønner mer enn meg.» Han forutsa derfor at Elis onde sønner skulle dø på samme dag, og at Elis familie skulle lide mye. Den skulle til og med miste sin privilegerte stilling blant presteklassen. Fikk en slik kraftig advarsel denne familien til å forandre seg? Beretningen sier ikke noe om en slik holdningsendring. – 1. Sam 2:27 til 3:1.

16. (a) Hva leser vi om de framskrittene Samuel gjorde som ung? (b) Synes du at slike beskrivelser er hjertevarmende? Forklar.

16 Hvordan ble den unge Samuel berørt av dette moralske forfallet? Innimellom i denne dystre beretningen finner vi klare lysglimt – positive opplysninger om Samuels vekst og framgang. Husk at vi i 1. Samuelsbok 2:18 leste at Samuel trofast «gjorde tjeneste framfor Jehova som gutt». Selv i så ung alder lot Samuel livet dreie seg om tjenesten for Gud. I vers 21 i det samme kapitlet leser vi noe enda mer hjertevarmende: «Gutten Samuel vokste nå opp hos Jehova.» Etter hvert som han ble større, ble båndet til hans himmelske Far sterkere. Et slikt nært, personlig forhold til Jehova er den sikreste beskyttelse mot enhver form for moralsk forderv.

17, 18. (a) Hvordan kan kristne ungdommer følge Samuels eksempel når de er omgitt av personer med dårlig moral? (b) Hva er det som viser at Samuel valgte å gjøre det som var rett?

17 Samuel kunne lett ha tenkt at hvis øverstepresten og hans sønner kunne gi etter for synd, så kunne han også gjøre hva som helst han hadde lyst til. Men det at andre, også slike som har myndighet, har dårlig moral, gir oss ingen unnskyldning for å synde. Mange kristne ungdommer i dag følger Samuels eksempel og fortsetter å ‘vokse opp hos Jehova’ – også når enkelte rundt dem ikke er gode eksempler.

18 Hva førte det til for Samuel at han hadde en slik livsførsel? Vi leser: «Imens ble gutten Samuel større og stadig bedre likt, sett både fra Jehovas og fra menneskers synspunkt.» (1. Sam 2:26) Så Samuel ble godt likt, i hvert fall av dem som det betydde noe å bli likt av. Jehova satte pris på denne gutten på grunn av hans trofaste livsførsel. Og Samuel var overbevist om at hans Gud ville sette en stopper for alt det onde som foregikk i Sjilo. Men han lurte kanskje på når det ville skje. En natt fikk han svar på dette.

«Tal, for din tjener hører»

19, 20. (a) Beskriv hva Samuel opplevde en natt i tabernaklet. (b) Hvordan oppførte Samuel seg overfor Eli? (c) Hvordan fikk Samuel vite hvem stemmen kom fra?

19 Det nærmet seg morgen, men det var fortsatt mørkt. Det blafrende lyset fra tabernaklets store lampestake skinte fremdeles. Plutselig ble stillheten brutt. Samuel hørte en stemme som ropte navnet hans. Han trodde det var Eli, som nå var svært gammel og nesten blind. Samuel stod opp og løp til den gamle mannen. Kan du se for deg gutten idet han barføtt skyndte seg bort til Eli for å finne ut hva han ville? Det er rørende å se at Samuel behandlet Eli med respekt og vennlighet. Til tross for alle sine synder var Eli fortsatt Jehovas øversteprest. – 1. Sam 3:2–5.

20 Samuel vekket Eli og sa: «Her er jeg; du ropte jo på meg.» Men Eli sa at han ikke hadde ropt på ham, og bad gutten gå og legge seg igjen. Det samme skjedde en gang til, og så enda en gang! Til slutt forstod Eli hva som foregikk. Det skjedde ikke lenger så ofte at Jehova sendte et syn eller et profetisk budskap til sitt folk, og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor. Men Eli forstod at Jehova talte igjen – nå til denne gutten! Eli sa til Samuel at han skulle gå og legge seg igjen, og han forklarte ham hvordan han skulle svare. Samuel gjorde som han fikk beskjed om. Snart hørte han stemmen rope: «Samuel, Samuel!» Gutten svarte: «Tal, for din tjener hører.» – 1. Sam 3:1, 5–10.

21. Hvordan kan vi lytte til Jehova i dag, og hvorfor er det til gagn for oss å gjøre det?

21 Jehova hadde nå endelig en tjener i Sjilo som lyttet til ham. Samuel fortsatte trofast å lytte til Jehova. Gjør du også det? Vi trenger ikke å vente på at en overnaturlig stemme skal tale til oss om natten. I dag kan vi på en måte alltid høre Guds stemme, for Gud taler til oss gjennom sitt Ord, Bibelen. Jo mer vi lytter til Gud og handler i samsvar med det han sier, desto sterkere tro får vi. Slik var det også med Samuel.

Selv om Samuel var redd, overbrakte han trofast Jehovas domsbudskap til Eli

22, 23. (a) Hvordan gikk det profetiske budskapet som Samuel først hadde vært redd for å overbringe, i oppfyllelse? (b) Hvorfor fikk Samuel stadig større anseelse?

22 Den natten i Sjilo var en milepæl i Samuels liv. Fra da av lærte han Jehova å kjenne på en spesiell måte, for han ble Guds profet og talsmann. Til å begynne med var han redd for å fortelle Eli om Jehovas budskap, for det var en endelig erklæring om at det som var profetert om hans familie, snart skulle skje. Men Samuel tok mot til seg – og Eli fant seg ydmykt i Guds dom. Snart ble alt det Jehova hadde sagt, oppfylt: Israel drog i krig mot filisterne, Hofni og Pinehas ble drept på samme dag, og Eli døde da han fikk vite at Jehovas hellige ark var blitt tatt. – 1. Sam 3:10–18; 4:1–18.

23 Samuels anseelse som en trofast profet økte imidlertid stadig. «Jehova viste seg å være med ham», sier beretningen, og Jehova lot alle Samuels profetier bli oppfylt. – Les 1. Samuelsbok 3:19.

‘Samuel ropte til Jehova’

24. Hva bestemte israelittene seg for etter en tid, og hvorfor var dette en alvorlig synd?

24 Fulgte israelittene Samuels ledelse, og ble de åndelige og trofaste mennesker? Nei. Etter en tid bestemte de seg for at de ikke ville nøye seg med at det var en profet som dømte dem. De ville være som andre nasjoner og ha en jordisk konge. På Jehovas befaling gikk Samuel med på dette. Men han måtte få israelittene til å forstå hvilken alvorlig synd de hadde begått. Det var ikke et menneske de hadde forkastet, men Jehova selv! Samuel oppfordret derfor folket til å samle seg i Gilgal.

Samuel bad i tro, og Jehova besvarte hans bønn med et tordenvær

25, 26. Hvordan klarte den aldrende Samuel i Gilgal til slutt å hjelpe folket til å forstå hvor alvorlig de hadde syndet mot Jehova?

25 La oss vende tilbake til det spente øyeblikket i Gilgal da den aldrende Samuel talte til israelittene. Han minnet dem om at han alltid hadde vært rettskaffen. Så leser vi at ‘Samuel ropte til Jehova’. Han bad om at Jehova måtte sende torden og regn. – 1. Sam 12:17, 18.

26 Et tordenvær? I den tørre årstiden? Det hadde man aldri hørt om! Hvis noen av israelittene var tvilende eller spydige, varte det ikke lenge. Plutselig mørknet himmelen til med skyer. Det blåste opp, og vinden herjet hveteåkrene. Buldringen fra tordenskrallene var øredøvende. Og det begynte å øsregne. Hvordan reagerte folket? «Folket nærte stor frykt for Jehova og for Samuel.» Endelig forstod de hvor alvorlig deres synd var. – 1. Sam 12:18, 19.

27. Hvordan ser Jehova på dem som etterligner Samuels tro?

27 Det var ikke Samuel, men hans Gud, Jehova, som hadde nådd deres opprørske hjerte. Fra Samuel var ung til han ble gammel, hadde han en sterk tro på Jehova, og Jehova lønnet ham for det. Jehova har ikke forandret seg. Han støtter fortsatt dem som etterligner Samuels tro.

^ avsn. 5 Nasireerne var underlagt et løfte som innebar at de ikke skulle drikke alkohol eller klippe håret. De fleste avla slike løfter for en bestemt periode, men noen, for eksempel Samson, Samuel og døperen Johannes, var nasireere hele livet.

^ avsn. 9 Helligdommen var rektangulær og var i bunn og grunn et stort telt med et rammeverk av tre. Men den var laget av de fineste materialer – selskinn, vakkert broderte teltduker og kostbare trematerialer belagt med sølv og gull. Rundt helligdommen var det en rektangulær forgård, hvor det også stod et imponerende offeralter. Med tiden ble det tydeligvis oppført andre rom langs sidene av tabernaklet til bruk for prestene. Det ser ut til at Samuel sov i et slikt rom.

^ avsn. 12 Beretningen inneholder to eksempler på respektløse handlinger. For det første: Loven fastsatte hvilke stykker av et offer prestene hadde rett til å spise. (5. Mos 18:3) Men ved tabernaklet hadde de onde prestene innført en helt annen praksis. De fikk rett og slett tjenerne sine til å stikke en stor gaffel ned i gryten hvor kjøttet kokte, og ta de gode stykkene som ble med opp. For det andre: Når folk kom med de ofrene som skulle brennes på alteret, fikk de onde prestene en tjener til å true den som ofret, til å gi dem det rå kjøttet før fettet på offeret var blitt frambåret for Jehova. – 3. Mos 3:3–5; 1. Sam 2:13–17.